Isbor


Valg av isbor


Isbor er etter min mening et av de viktigste redskapene du har med deg på isfisketur. Det sier seg kanskje selv, men det er dessverre mange som slurver i både valg av isbor og med vedlikeholdet av isboret. Jeg husker en gang jeg og noen kamerater skulle på overnattingstur på et fiskevann midtvinters. For at ikke en av oss skulle være nødt til å bære med seg alt, hadde vi satt opp en liste på forhånd over hva hver enkelt skulle ta med seg. En av kameratene meldte seg med en gang frivillig til å ta med seg isbor. Etter at vi hadde gått i noen timer kom vi fram til vannet der vi skulle campe og fiske, gjorde vi oss klar til å starte fiskingen. Alt isfiskeutstyret ble dratt opp av sekkene, og alt virket å være i orden. Intil han som hadde ansvaret dro opp et isbor som lignet mer på noe som var glemt igjen etter krigen. Bladene
var nesten gjennomrustet. Humøret datt mange hakk når jeg så det, og kameraten vår fikk passelig med kjeft, men vi hadde jo ikke så mye annet å bruke enn det gamle rustne isboret. Det var faktisk helt forferdelig å bruke, og nødløsningen med å slipe bladene på isboret med kniven ble brukt flere ganger for hvert hull som skulle bores. Etter den gangen kommer jeg alltid enten til å ta med isbor selv, eller sjekke det som blir tatt med av andre.
Når du skal kjøpe deg et isbor er det en del ting som er veldig viktig å vite. For det første er det viktig at isboret har mulighet for å sette på forlenger. En forlenger er, ganske innlysende, en ekstra del som gjør at boret blir lengre. Du vil ikke være den som har gått i timevis på fisketur bare for å finne ut at du har et isbor som ikke rekker gjennom isen! Jeg har opplevd det, og det er ikke å anbefale.
Den andre tingen som er viktig å være klar over er at forskjellige isbor leveres med forskjellige skjær. Det finnes to hovedtyper skjær, hel krone og løse kniver. Den beste løsningen er nok å kjøpe et isbor med hel krone. En hel krone gir et mer stabilt skjær gjennom isen, og er betraktelig lettere å bore med enn løse kniver.
Løse kniver kommer i to forskjellige varianter, med rette og krumme kniver. For å ta det med en gang, styr unna isbor med rette kniver! Det er den løsningen som er desidert tyngst å bore med. Krumme kniver gir bedre tak i isen, og gir deg en bedre opplevelse.
Det er viktig at du sjekker at det er mulig å bytte ut knivene/kronen på det boret du kjøper deg. Dette er en relativt enkel prosess hvis man har de rette redskapene tilgjengelig. Når det gjelder isbor med hel krone, er reservedelen litt større å dra med seg enn for bor med løse kniver.

isbor - hel krone


Isbor med hel krone

De fleste hobbyfiskerne velger som regel å ha bare ett isbor. Det er naturlig i og med at isfiske er en hobby som de fleste ikke vil bruke for mye penger på. Når man skal velge hvilket isbor det ene skal være, så er det spesielt en faktor man må vurdere. Hvor stor diameter trenger du?
Det viktigste å ta hensyn til er hvor du har tenkt og fiske, og hvilken fisk som befinner seg i vannet du skal fiske. De fleste hobbyfiskerne bruker som oftest å fiske i skogs- og fjellvann etter røye, ørret og abbor. Som jeg har nevnt i en tidligere post om isfiske, så holder det med et bor på ca 120mm der.
Hvis du skal fiske på havisen, vil nok 120mm bli litt i minste laget. Du bør nok da bevege deg mot isbor som kommer opp mot 200mm i diameter da. Som regel så trenger ikke havfiskerne å gå så langt, og det er derfor ikke så viktig om isboret er litt tungt.
Er du imidlertid en som fisker i alle mulige omgivelser, og bare vil ha ett bor, er nok en mellomting å foretrekke. Isbor på 150mm kan du bruke til nesten hva som helst. Skulle det imidlertid vise seg at du er på en plass der fisken er større enn du klarer å få opp gjennom hullet, kan du bore et såkalt Mikke Mus hull. Da borer du tre hull i en trekant og slår ut veggene i mellom etterpå. Det er selvfølgelig tyngre å bore tre hull enn bare ett, men det fungerer.

Det beste er nok å ha et isbor til hver anledning, men det er ikke alle som har råd eller interesse nok til det. Har man et isbor til storfisken, et til mindre fisk og et bor til agnfisk, bør man være veldig godt forspent.

Jeg skal helt til slutt ta for meg noen isbor og deres styrker og svakheter. Du vil kanskje savne noen typer, men det er meningsløst for meg å nevne isbor som jeg ikke har testet selv. Husk at prisene som er nevnt for isbor og deler kan variere en del.

UR Rantanen, Grønn (Rapala)
For å ta det beste først. Dette er rett og slett et helt suverent isbor. Boret har hel krone-skjær med en ypperlig stålkvalitet som nesten ikke trenger vedlikehold ved vanlig bruk. Isboret kommer i fire forskjellige størrelser, 115mm, 135mm, 155mm og 205mm. Maksimal istykkelse (lengden på hele isboret) er 113 cm, men du kan kjøpe en forlenger som gir deg 30 cm ekstra å gå på. Forlengeren koster ca 300 kr. Det eneste minuset med UR Rantanen Grønn er håndtakene. De kan være litt små og glatte, men alt i alt er dette det beste isboret jeg har prøvd.

Pris UR Rantanen, Grønn: ca 1400 kr.

UR Rantanen, Rød (Rapala)

Hvis du synes at 1400 kroner var litt dyrt for et isbor, har den samme produsenten laget en økonomiutgave. Det er i grunnen akkurat det samme boret, men det er brukt en litt dårligere stålkvalitet på kronen. Det gjør at det sløves mer enn storebroren ved vanlig bruk. Ellers er dette også et utrolig bra isbor. Det leveres bare i 115mm og 155mm.

Pris UR Rantanen, Rød: ca 1000 kr.

Mora Lazer II

Dette er et isbor med teleskopisk innebygd forlenger. Det er en veldig praktisk og god løsning. Det eneste ankepunktet er at du har en løs skrue som du lett kan miste, og da er boret faktisk ubrukelig. Boret er utstyrt med løse kniver av den krumme sorten. Knivene er laget av svensk spesialstål og fungerer veldig bra. Maksimal istykkelse med den innebygde forlengeren er 151 cm. Boret leveres i to størrelser, 130 og 150 mm.

Pris Mora Lazer II: ca 1000 kr.

Mora Ice Easy

Økonomiboret. Dette er en ny, forbedret utgave av det klassiske Mora isboret. Jeg har ikke testet den nye utgaven selv. Det har blitt utstyrt med den samme innebygde forlengeren som de andre Mora modellene, mens den tidligere hadde et kneledd som kunne skape mange problemer. Dette boret er et eksempel på et isbor som har rette løse kniver, noe som gjør at det kan bli veldig ustabilt under selve boringen. Maksimal istykkelse er 91 cm, men du kan få kjøpt en ekstra forlenger som gir deg 35 cm ekstra. Ice Easy leveres i 125mm, 150mm og 200mm. Hvis du skal ha et bor som skal stå på hytta for de få turene du tar deg i påsken er kanskje dette boret noe for deg.

Pris Mora Ice Easy: ca 650 kr.

Det kan også nevnes at det finnes motoriserte isbor. Disse er som regel ikke noe å tenke på for den vanlige isfiskeren. De i alle fall alt for tunge for å dra med seg på tur, hvis man ikke har et kjøretøy. Prisen på motoriserte isbor ligger på 7000 kr og oppover.

Husk på at uansett hvilket isbor du kjøper så er det viktig å ta vare på det. Har du fisket i saltvann, er det lurt å skylle av det med ferskvann før du setter det fra deg hjemme. Det er også viktig å passe på at det faktisk er vann under der du borer. Treffer du rett i en stein under isen kan du ødelegge boret. Det er ikke noe morsomt når du er på fisketur langt unna sivilisasjonen uten isbor. Jeg har opplevd det, og det ble en utrolig kjedelig fisketur når man ikke kunne fiske...

Sportsfiske etter brunørret

Ørreten - Litt nyttig info


ørretbilde
Brunørreten, eller brunaure som den også kalles, er en fisk i laksefamilien. Brunørretten er kanskje den fisken, sammen med laksen, som er mest ettertraktet blant sportsfiskere. Den er også en ettertraktet matfisk med en utsøkt smak. Det er en fisk som finnes i de fleste innsjøer, elver og tjern i Norge. Jeg skal ta for meg litt om ørretens levesett, kosthold, formering, vandring og litt andre nyttige ting i denne posten.

Det latinske navnet på brunørreten er Salmo Trutta. Salmo Trutta er egentlig en samlebetegnelse på mange typer brunørret. Underartene som alle har betegnelsen Salmo Trutta inkluderer arter som fjellørret, sjøørret, bekkeørret og fjordørret. Det hersker fortsatt en del usikkerhet om hva som egentlig kan aksepteres som en underart. Noen regner for eksempel fjellørreten som en egen art, mens andre mener det er en underart til brunørreten. Sjøørreten og brunørreten er i utgangspunktet den samme arten. Forskjellen ligger i at sjøørreten er en anadrom fisk, det vil si at den vandrer ut i havet for å skaffe næring og vandrer tilbake til ferskvann for å gyte. Fisken går gjennom en smoltifiseringsprosess for å kunne vandre fra ferskvann til saltvann. Avkommet av sjøørreten er i utgangspunktet ikke anadrom. Det gjør at den kan leve hele livet sitt i ferskvann. Hvorfor noen individer smoltifiserer og vandrer ut i havet er det stor usikkerhet rundt, men de fleste ekspertene mener at de fiskene med høyst stoffskifte som går gjennom denne prosessen. I og med at sjøørreten og brunørreten i utgangspunktet er samme art, kan de danne gytepar med hverandre uten problemer.

Gyting



Ørreten gyter som regel om høsten. I følge den nyeste forskningen søker ørreten etter plasser der det er litt bevegelse i vannet for å gyte. Vann i bevegelse er ofte mer oksygenrikt enn stille vann, og oksygen er uunnværlig for at gytingen skal gå bra. Det finnes også en del vann der det er dokumentert at ørreten gyter i stille vann, men dette er mer unntaket enn regelen. Ørreten gyter ved at hunnen graver en gytegrop og hannen befrukter eggene i gropa. Hunnen begraver så eggene under sand for at de skal være beskyttet mot rovfisk. Ørreten legger vanligvis noe i nærheten av 2000 egg pr kg fisk. Vanlig alder for kjønnsmodning hos ørreten er 5-7 år. Hannfisken modnes som regel ett eller to år før hunnfisken.

Det er et fåtall av fiskene som overlever gytingen, i likhet med laksen. Det hevdes at det faktisk bare er 20% av hunnfiskene som overlever den energikrevende gyteprosessen.

Ørreteggene ligger i gropa gjennom hele vinteren etter at gytingen er over på høsten. De har all næringen de trenger i plommesekken i eggene. Om våren, når plommesekken er oppbrukt, klekkes eggene som har overlevd vinteren, og yngelen kommer ut. Yngelen graver seg da ut av gytegropa og gir seg i kast med livet som fisk. Nøyaktig når dette skjer varierer med temperaturen i vannet.

Fra ørreteggene er lagt til yngelen er blitt 1 år er den veldig sårbar. Eggene kan bli lagt på en dårlig plass, annen rovfisk kan spise eggene eller yngelen, forurensing, lite mattilgang, og andre faktorer er eller hindringer som ørreten må overkomme det første året. Faktisk er det så mye som 98% av yngelen som ikke overlever det første året. Etter at ørreten har blitt det man kaller for en "en sommers ørret", skulle man tro at den var utenfor den største faren, men det viser seg at 50-60 % av "en sommers ørretene" ikke overlever til å bli en "to sommers ørret". Og ikke nok med det, det er bare 50 % som over lever fra "to sommers" til "tre sommers ørret". Totalen av dette blir at det bare er 0,5% av eggene som legges som faktisk vokser opp til å bli en tre sommers ørret. Hvor mange som overlever vil selvfølgelig variere en god del fra vann til vann og elv til elv.

Brunørreten er en fisk som sjelden skaper hybrider, den er lite fruktbar med andre beslektede arter. Noen eksepler finnes likevel, et av dem er Tiger ørreten, en krysning mellom brunørret og bekkerøye.

Ørretens størrelse


Ørreten kan bli godt over 10 år gammel hvis den har de rette oppvekstforholdene. Den kan bli opp mot og i visse tilfeller over 20 kilo, men i de fleste vassdrag er en ørret på over 2 kilo regnet som stor fisk. Innenfor sportsfiskemiljøene snakkes det ofte om den magiske to-kilos grensa. Gjeldende norgesrekord for brunørret er 15,3 kg. Den ble tatt på en wobbler av Robert Torp i 1981. Verdensrekorden ligger til sammenligning på 18,25 kg, og ble tatt av Howard Collins i Red River, Arkansas i 1992.
Norge har faktisk verdens raskest voksende ørrettype. Den heter hunderørreten, og er en lokal stamme som lever i Mjøsa. Det sies at denne ørrettypen kan vokse hele 5 kilo i løpet av det andre året i fjorden. Det kan nevnes at historiene går om at det i 1896 ble fisket en Hunderørret på hele 23,5 kilo. Historien er dessverre ikke godt dokumentert.

Kosthold



Etter at ørretyngelen har forlatt plommesekken, er den fortsatt så liten at den kun klarer å ta til seg små byttedyr som er lette å fange som små insektslarver og dyreplankton. Den viktigste delen av yngelens kosthold er fjærmygglarver.
Etter at ørreten har blitt noe større, begynner den å gå over til litt større byttedyr. Det kan være larver av døgnfluer, steinflue og vårfluer. Den spiser også snegler og små krepsdyr som marflo. En liten kuriositet; det er marflo og andre små røde krepsdyr som gir ørreten den nydelige rødfargen i kjøttet. Det er også tydelig at den spiser insekter fra vannoverflaten om sommeren.
Når ørreten når 20 - 25 cm lengde kan den gå over til å bli fiskespisende. Den avgjørende faktoren for om den blir en fiskespiser er hvor mye næring som er tilgjengelig. Fiskespisende ørreter er mer hurtigvoksende enn de som bare spiser insekter. Ørreten er kannibal og spiser derfor også individer av sin egen art. De viktigste fiskeslagene i ørretens kosthold er krøkle, lagesild, sik, ørekyte og stingsild.
Når sjøørreten er i havet livnærer den seg i hovedsak av sild, brisling og marflo.
Det kan også nevnes at ørreten kan ta dyr som svømmer i overflaten som mus, lemen, frosk, o.l.

Trivselsforhold



Ørreten trives best når temperaturen ligger mellom ca 10 og 14 grader. Vannet inneholder da riktig mengde med oksygen. Hvis temperaturen blir enten varmere eller kaldere, vil ørreten ofte gå dypere i vannet der det er mer konstant temperatur. Blir det veldig kaldt står ørreten ofte så og si i ro. Det er dette som skjer om vinteren. Da må du nesten treffe ørreten i munnen med kroken for at den skal bite.
Ørreten, som så mange andre arter, er en fisk som ikke tåler surt vann veldig godt. Du har sikkert sett bilder på TV av helikoptre som slipper store mengder kalk over innsjøer. De gjør dette for å øke pH verdien i vannene etter at den sure nedbøren har gjort vannene nesten ulevelig sure. For at ørreten skal kunne trives bør pH verdien i vann ikke komme under 5,7.
Den sure nedbøren som har kommet i løpet av dette århundret har gjort at mange tiltak har blitt prøvd for at det skal være en fiskebestand selv om miljøet i vannene har blitt forsuret. Blant annet har man prøvd utsetning av bekkerøye, en fisk som tåler en del lavere pH enn ørreten.

Utbredelse

I Norge finnes ørreten stort sett over hele landet, fra lengst nord i Finnmark til helt sør på sørlandet. Utbredelsen er en av grunnene til at ørreten har blitt, sammen med laksen, Norges mest populære sportsfisk.
Ørreten var en av de første fiskene som vandret opp elevene som ble dannet under smeltingen etter den siste istiden. Etter at mye av isen var forsvunnet, forsvant også elvene, noe som gjorde at ørreten var "fanget" i innsjøer. De finnes faktisk i innsjøer som ligger så høyt som 1500 meter over havet. I ettertid har ørreten, mye på grunn av at den er enkel å frakte, blitt satt ut i stort sett det som er av innsjøer og tjern i Norge.
I utgangspunktet er brunørreten en fisk som hører hjemme i Europa og Asia. Her har den vært en del av det naturlige fiskelivet i lang tid.
I løpet av de siste århundrene har den imidlertid av sportsfiskegrunner blitt satt ut i Nord Amerika, Sør Amerika, Australia og New Zealand. På grunn av at ørreten er en veldig tilpasningsdyktig art har dette medført en del uheldige konsekvenser for de artene som dominerte disse områdene tidligere. I mange områder, som Patagonia, har brunørreten stort sett tatt over, og mange av de artene som tidligere rådet er nå utrydningstruet, og noen faktisk helt utryddet.

Fiskemetoder

Man kan bruke stort sett alle mulig fiskemetoder for å fange ørret. I gamle dager, når man fisket for å overleve, var det mest naturlig å bruke metoder som var enklest mulig og som ga mest mulig fangst. Garnfiske var da en naturlig metode. Disse metodene brukes selvfølgelig ennå, men i mye mindre utstrekning enn tidligere. Etter sportsfiskets inntog har det blitt et mye tydeligere fokus på å hindre overfiske for å bevare bestandene.

I de siste årene har det blitt en markant økning blandt sportsfiskere som bruker det edleste av fiskeredskaper for å fange ørreten, nemlig fluefiskerne. I mange år ble fluefiskerne oppfattet som noen som trodde de var bedre enn alle andre, litt snobbete. I den senere tid har dette endret seg noe. Fluefiske har blitt mer tilgjengelig for den vanlige mann. Det arrangeres kurs i både fluekasting og fluebinding på alle plasser der fiske noen form for betydning. I fluefiskemiljøer sies det at når du har fått din første ørret på flue, går du aldri tilbake til slukstanga. Og det er faktisk noe helt spesiellt. Følelsen av å få fisk på en flue du kanskje har budet selv, er det ikke mye som slår. Det er virkelig å anbefale.