Spinnere

Spinnere - Min slukboks

Den fiskeren som ikke vet hva en spinner er, bør snarest lære seg det. Det er muligens det mest populære agnet for bruk på sluk/lettspinn utstyr. Spinnere har vært et fast innslag i de fleste slukbokser i lang tid. En spinner er en "sluk" med en slank, avlang kropp. Rundt fronten av kroppen er det festet et blad som spinner rundt kroppen når den får fart i vannet, derav navnet.
Spinnere er i utgangspunktet ikke ment å skulle imitere noe levende i vannet, de skal bare lokke til seg fisken ved å lage mye leven i vannet. Bladet på spinneren kan ofte sees på lang avstand, og den lager i tillegg en lyd som ofte kan provosere fisken til å bite.
I Norge er de mest populære produsentene av spinnere Abu, Blue Fox, Panther Martin, Myrans og Mepps.


Spinnere kan brukes i de fleste situasjoner du kommer opp i når du skal fiske. De fungerer over alt, i skogsvann, fjellvann, i elv og på havet. Du kan også fange alle typer fisk, alt fra ørret til torsk. Som med andre typer fiske er det størrelsen på agnet som varierer etter hva du skal fiske. I denne posten skal jeg i hovedsak ta for meg bruk av spinner under fiske etter ørret. Det betyr ikke at du ikke får annen fisk på de samme spinnerne, det er rett og slett de jeg har hatt best resultat med under ørretfiske.

Spinnere har, i motsetning til de fleste andre sluker den fordelen at de kan fiskes svært langsomt. De lager masse støy gjennom blinking, bevegelse og lyd uansett hvilken hastighet du sveiver inn med. Små, lette spinnere fisker ofte høyere i vannet enn større og tyngre varianter når du sveiver inn med samme hastighet.

Grunnen til at spinnerne er med meg på alle turene jeg drar på er rett og slett at de fungerer utrolig bra. Jeg liker spesiellt godt at de kan fiskes høyt i vannet. Det gir meg muligheten til å fiske av grunner som vil være vanskelig med vanlige skjesluker på grunn av vegetasjon på bunnen. De gir meg rett og slett flere valgmuligheter når trenger det.

Betyr det at du trenger spinnere i alle størrelser og farger i skrinet ditt? Det gjør selvfølgelig ikke det. Etterhvert som du blir mer erfaren vil du finne dine egne favorittspinnere. Du skal få vite hvilke som er mine favoritter, og hvorfor jeg synes akkurat de er best.

Det finnes hundrevis av forskjellige varianter av spinnere. Det er nesten så mange at man kan gå seg vill hos en godt utstyrt forhandler. Vet man ikke hva man skal ha, kan det virke som en tung oppgave å velge ut noen få. Mine egene favoritter er Abu Droppen, Panther Martin, Blue Fox Vibrax Original og Mepps Black Fury. Disse fire legger jeg aldri igjen hjemme. Det skal sies at jeg har over 50 forskjellige spinnere, men det er altså disse fire jeg har hatt best resultat med. Dette er spesielt gode spinnere til ørret.

Abu Droppen

abu droppen

Dette er nok den mest solgte spinnerserien i Norge. Abu Droppen kommer i 4g, 6g, 8g og 12g, samt i utallige farger. Den fremste egenskapen til Droppen er at den er ekstremt lettkastet. I slukboksen min har jeg alltid 2 stk 12 grams Abu Droppen. De er i fargene gull og rød/blå.

Panther Martin

Panther Martin

Panther Martin er en spinner som også er umåtelig populær blandt norske sportsfiskere. Den har blitt produsert av sølvkroken i over 40 år. Spinneren kommer i 4, 6 og 9 gram. Panther Martin har, som du ser på bildet et litt annet feste for bladet enn de andre spinnerne. Det gir den en litt annen gange i vannet. I min slukboks har jeg en 6 grams Panther Martin i sort med gule prikker.

Blue Fox Vibrax

Blue Fox Vibrax

Blue Fox Vibrax er spinneren jeg startet å fiske med. Jeg har siden den gang aldri lagt den igjen hjemme. (Ikke som jeg husker i hvertfall.) Den er som Abu Droppen veldig lett å kaste. Blue Fox Vibrax spinnere gir også en utrolig livlig gange ved veldig lave hastigheter. Den leveres i 4, 6, 8 og 10 gram. Jeg har 10 forskjellige varianter av denne, men de to som alltid er med er en 6 grams i kobber og en 8 grams i sølv.

Mepps Black Fury

Mepps Black Fury


Dette er klassikeren blandt spinnere foran noen. Mepps spinnere er viden kjent for sin effektivitet under ørretfiske. Mepps Black Fury har vært en bestselger gjennom mange år, og det er ikke uten grunn. Den finnes i 4,5 og 6,5 gram. Denne må du ha i boksen din. Jeg har alltid med meg en 4,5 grams, men ofte også en i 6,5 gram.

For at du skal få mest mulig ut av spinnerne dine, er det viktig at du bruker dem sammen med en stang som passer til vekten på spinneren. Personlig bruker jeg en stang med slukvekt 3-15 gram. Det gir meg gode kastelengder for stort sett alle spinnere og sluker som jeg bruker ved ferskvannsfiske.

I dagens verden er det enkelt å skaffe seg spinnerne som man vil ha. De fleste sportsbutikker med respekt for seg selv har et godt utvalg, men det store utvalget og de beste prisene finner du som regel på internett. Det har blitt så stor konkurranse på nettet at hvis du leter litt finner du garantert butikker som har nedsatte priser på spinnere.

Isbor


Valg av isbor


Isbor er etter min mening et av de viktigste redskapene du har med deg på isfisketur. Det sier seg kanskje selv, men det er dessverre mange som slurver i både valg av isbor og med vedlikeholdet av isboret. Jeg husker en gang jeg og noen kamerater skulle på overnattingstur på et fiskevann midtvinters. For at ikke en av oss skulle være nødt til å bære med seg alt, hadde vi satt opp en liste på forhånd over hva hver enkelt skulle ta med seg. En av kameratene meldte seg med en gang frivillig til å ta med seg isbor. Etter at vi hadde gått i noen timer kom vi fram til vannet der vi skulle campe og fiske, gjorde vi oss klar til å starte fiskingen. Alt isfiskeutstyret ble dratt opp av sekkene, og alt virket å være i orden. Intil han som hadde ansvaret dro opp et isbor som lignet mer på noe som var glemt igjen etter krigen. Bladene
var nesten gjennomrustet. Humøret datt mange hakk når jeg så det, og kameraten vår fikk passelig med kjeft, men vi hadde jo ikke så mye annet å bruke enn det gamle rustne isboret. Det var faktisk helt forferdelig å bruke, og nødløsningen med å slipe bladene på isboret med kniven ble brukt flere ganger for hvert hull som skulle bores. Etter den gangen kommer jeg alltid enten til å ta med isbor selv, eller sjekke det som blir tatt med av andre.
Når du skal kjøpe deg et isbor er det en del ting som er veldig viktig å vite. For det første er det viktig at isboret har mulighet for å sette på forlenger. En forlenger er, ganske innlysende, en ekstra del som gjør at boret blir lengre. Du vil ikke være den som har gått i timevis på fisketur bare for å finne ut at du har et isbor som ikke rekker gjennom isen! Jeg har opplevd det, og det er ikke å anbefale.
Den andre tingen som er viktig å være klar over er at forskjellige isbor leveres med forskjellige skjær. Det finnes to hovedtyper skjær, hel krone og løse kniver. Den beste løsningen er nok å kjøpe et isbor med hel krone. En hel krone gir et mer stabilt skjær gjennom isen, og er betraktelig lettere å bore med enn løse kniver.
Løse kniver kommer i to forskjellige varianter, med rette og krumme kniver. For å ta det med en gang, styr unna isbor med rette kniver! Det er den løsningen som er desidert tyngst å bore med. Krumme kniver gir bedre tak i isen, og gir deg en bedre opplevelse.
Det er viktig at du sjekker at det er mulig å bytte ut knivene/kronen på det boret du kjøper deg. Dette er en relativt enkel prosess hvis man har de rette redskapene tilgjengelig. Når det gjelder isbor med hel krone, er reservedelen litt større å dra med seg enn for bor med løse kniver.

isbor - hel krone


Isbor med hel krone

De fleste hobbyfiskerne velger som regel å ha bare ett isbor. Det er naturlig i og med at isfiske er en hobby som de fleste ikke vil bruke for mye penger på. Når man skal velge hvilket isbor det ene skal være, så er det spesielt en faktor man må vurdere. Hvor stor diameter trenger du?
Det viktigste å ta hensyn til er hvor du har tenkt og fiske, og hvilken fisk som befinner seg i vannet du skal fiske. De fleste hobbyfiskerne bruker som oftest å fiske i skogs- og fjellvann etter røye, ørret og abbor. Som jeg har nevnt i en tidligere post om isfiske, så holder det med et bor på ca 120mm der.
Hvis du skal fiske på havisen, vil nok 120mm bli litt i minste laget. Du bør nok da bevege deg mot isbor som kommer opp mot 200mm i diameter da. Som regel så trenger ikke havfiskerne å gå så langt, og det er derfor ikke så viktig om isboret er litt tungt.
Er du imidlertid en som fisker i alle mulige omgivelser, og bare vil ha ett bor, er nok en mellomting å foretrekke. Isbor på 150mm kan du bruke til nesten hva som helst. Skulle det imidlertid vise seg at du er på en plass der fisken er større enn du klarer å få opp gjennom hullet, kan du bore et såkalt Mikke Mus hull. Da borer du tre hull i en trekant og slår ut veggene i mellom etterpå. Det er selvfølgelig tyngre å bore tre hull enn bare ett, men det fungerer.

Det beste er nok å ha et isbor til hver anledning, men det er ikke alle som har råd eller interesse nok til det. Har man et isbor til storfisken, et til mindre fisk og et bor til agnfisk, bør man være veldig godt forspent.

Jeg skal helt til slutt ta for meg noen isbor og deres styrker og svakheter. Du vil kanskje savne noen typer, men det er meningsløst for meg å nevne isbor som jeg ikke har testet selv. Husk at prisene som er nevnt for isbor og deler kan variere en del.

UR Rantanen, Grønn (Rapala)
For å ta det beste først. Dette er rett og slett et helt suverent isbor. Boret har hel krone-skjær med en ypperlig stålkvalitet som nesten ikke trenger vedlikehold ved vanlig bruk. Isboret kommer i fire forskjellige størrelser, 115mm, 135mm, 155mm og 205mm. Maksimal istykkelse (lengden på hele isboret) er 113 cm, men du kan kjøpe en forlenger som gir deg 30 cm ekstra å gå på. Forlengeren koster ca 300 kr. Det eneste minuset med UR Rantanen Grønn er håndtakene. De kan være litt små og glatte, men alt i alt er dette det beste isboret jeg har prøvd.

Pris UR Rantanen, Grønn: ca 1400 kr.

UR Rantanen, Rød (Rapala)

Hvis du synes at 1400 kroner var litt dyrt for et isbor, har den samme produsenten laget en økonomiutgave. Det er i grunnen akkurat det samme boret, men det er brukt en litt dårligere stålkvalitet på kronen. Det gjør at det sløves mer enn storebroren ved vanlig bruk. Ellers er dette også et utrolig bra isbor. Det leveres bare i 115mm og 155mm.

Pris UR Rantanen, Rød: ca 1000 kr.

Mora Lazer II

Dette er et isbor med teleskopisk innebygd forlenger. Det er en veldig praktisk og god løsning. Det eneste ankepunktet er at du har en løs skrue som du lett kan miste, og da er boret faktisk ubrukelig. Boret er utstyrt med løse kniver av den krumme sorten. Knivene er laget av svensk spesialstål og fungerer veldig bra. Maksimal istykkelse med den innebygde forlengeren er 151 cm. Boret leveres i to størrelser, 130 og 150 mm.

Pris Mora Lazer II: ca 1000 kr.

Mora Ice Easy

Økonomiboret. Dette er en ny, forbedret utgave av det klassiske Mora isboret. Jeg har ikke testet den nye utgaven selv. Det har blitt utstyrt med den samme innebygde forlengeren som de andre Mora modellene, mens den tidligere hadde et kneledd som kunne skape mange problemer. Dette boret er et eksempel på et isbor som har rette løse kniver, noe som gjør at det kan bli veldig ustabilt under selve boringen. Maksimal istykkelse er 91 cm, men du kan få kjøpt en ekstra forlenger som gir deg 35 cm ekstra. Ice Easy leveres i 125mm, 150mm og 200mm. Hvis du skal ha et bor som skal stå på hytta for de få turene du tar deg i påsken er kanskje dette boret noe for deg.

Pris Mora Ice Easy: ca 650 kr.

Det kan også nevnes at det finnes motoriserte isbor. Disse er som regel ikke noe å tenke på for den vanlige isfiskeren. De i alle fall alt for tunge for å dra med seg på tur, hvis man ikke har et kjøretøy. Prisen på motoriserte isbor ligger på 7000 kr og oppover.

Husk på at uansett hvilket isbor du kjøper så er det viktig å ta vare på det. Har du fisket i saltvann, er det lurt å skylle av det med ferskvann før du setter det fra deg hjemme. Det er også viktig å passe på at det faktisk er vann under der du borer. Treffer du rett i en stein under isen kan du ødelegge boret. Det er ikke noe morsomt når du er på fisketur langt unna sivilisasjonen uten isbor. Jeg har opplevd det, og det ble en utrolig kjedelig fisketur når man ikke kunne fiske...

Sportsfiske etter brunørret

Ørreten - Litt nyttig info


ørretbilde
Brunørreten, eller brunaure som den også kalles, er en fisk i laksefamilien. Brunørretten er kanskje den fisken, sammen med laksen, som er mest ettertraktet blant sportsfiskere. Den er også en ettertraktet matfisk med en utsøkt smak. Det er en fisk som finnes i de fleste innsjøer, elver og tjern i Norge. Jeg skal ta for meg litt om ørretens levesett, kosthold, formering, vandring og litt andre nyttige ting i denne posten.

Det latinske navnet på brunørreten er Salmo Trutta. Salmo Trutta er egentlig en samlebetegnelse på mange typer brunørret. Underartene som alle har betegnelsen Salmo Trutta inkluderer arter som fjellørret, sjøørret, bekkeørret og fjordørret. Det hersker fortsatt en del usikkerhet om hva som egentlig kan aksepteres som en underart. Noen regner for eksempel fjellørreten som en egen art, mens andre mener det er en underart til brunørreten. Sjøørreten og brunørreten er i utgangspunktet den samme arten. Forskjellen ligger i at sjøørreten er en anadrom fisk, det vil si at den vandrer ut i havet for å skaffe næring og vandrer tilbake til ferskvann for å gyte. Fisken går gjennom en smoltifiseringsprosess for å kunne vandre fra ferskvann til saltvann. Avkommet av sjøørreten er i utgangspunktet ikke anadrom. Det gjør at den kan leve hele livet sitt i ferskvann. Hvorfor noen individer smoltifiserer og vandrer ut i havet er det stor usikkerhet rundt, men de fleste ekspertene mener at de fiskene med høyst stoffskifte som går gjennom denne prosessen. I og med at sjøørreten og brunørreten i utgangspunktet er samme art, kan de danne gytepar med hverandre uten problemer.

Gyting



Ørreten gyter som regel om høsten. I følge den nyeste forskningen søker ørreten etter plasser der det er litt bevegelse i vannet for å gyte. Vann i bevegelse er ofte mer oksygenrikt enn stille vann, og oksygen er uunnværlig for at gytingen skal gå bra. Det finnes også en del vann der det er dokumentert at ørreten gyter i stille vann, men dette er mer unntaket enn regelen. Ørreten gyter ved at hunnen graver en gytegrop og hannen befrukter eggene i gropa. Hunnen begraver så eggene under sand for at de skal være beskyttet mot rovfisk. Ørreten legger vanligvis noe i nærheten av 2000 egg pr kg fisk. Vanlig alder for kjønnsmodning hos ørreten er 5-7 år. Hannfisken modnes som regel ett eller to år før hunnfisken.

Det er et fåtall av fiskene som overlever gytingen, i likhet med laksen. Det hevdes at det faktisk bare er 20% av hunnfiskene som overlever den energikrevende gyteprosessen.

Ørreteggene ligger i gropa gjennom hele vinteren etter at gytingen er over på høsten. De har all næringen de trenger i plommesekken i eggene. Om våren, når plommesekken er oppbrukt, klekkes eggene som har overlevd vinteren, og yngelen kommer ut. Yngelen graver seg da ut av gytegropa og gir seg i kast med livet som fisk. Nøyaktig når dette skjer varierer med temperaturen i vannet.

Fra ørreteggene er lagt til yngelen er blitt 1 år er den veldig sårbar. Eggene kan bli lagt på en dårlig plass, annen rovfisk kan spise eggene eller yngelen, forurensing, lite mattilgang, og andre faktorer er eller hindringer som ørreten må overkomme det første året. Faktisk er det så mye som 98% av yngelen som ikke overlever det første året. Etter at ørreten har blitt det man kaller for en "en sommers ørret", skulle man tro at den var utenfor den største faren, men det viser seg at 50-60 % av "en sommers ørretene" ikke overlever til å bli en "to sommers ørret". Og ikke nok med det, det er bare 50 % som over lever fra "to sommers" til "tre sommers ørret". Totalen av dette blir at det bare er 0,5% av eggene som legges som faktisk vokser opp til å bli en tre sommers ørret. Hvor mange som overlever vil selvfølgelig variere en god del fra vann til vann og elv til elv.

Brunørreten er en fisk som sjelden skaper hybrider, den er lite fruktbar med andre beslektede arter. Noen eksepler finnes likevel, et av dem er Tiger ørreten, en krysning mellom brunørret og bekkerøye.

Ørretens størrelse


Ørreten kan bli godt over 10 år gammel hvis den har de rette oppvekstforholdene. Den kan bli opp mot og i visse tilfeller over 20 kilo, men i de fleste vassdrag er en ørret på over 2 kilo regnet som stor fisk. Innenfor sportsfiskemiljøene snakkes det ofte om den magiske to-kilos grensa. Gjeldende norgesrekord for brunørret er 15,3 kg. Den ble tatt på en wobbler av Robert Torp i 1981. Verdensrekorden ligger til sammenligning på 18,25 kg, og ble tatt av Howard Collins i Red River, Arkansas i 1992.
Norge har faktisk verdens raskest voksende ørrettype. Den heter hunderørreten, og er en lokal stamme som lever i Mjøsa. Det sies at denne ørrettypen kan vokse hele 5 kilo i løpet av det andre året i fjorden. Det kan nevnes at historiene går om at det i 1896 ble fisket en Hunderørret på hele 23,5 kilo. Historien er dessverre ikke godt dokumentert.

Kosthold



Etter at ørretyngelen har forlatt plommesekken, er den fortsatt så liten at den kun klarer å ta til seg små byttedyr som er lette å fange som små insektslarver og dyreplankton. Den viktigste delen av yngelens kosthold er fjærmygglarver.
Etter at ørreten har blitt noe større, begynner den å gå over til litt større byttedyr. Det kan være larver av døgnfluer, steinflue og vårfluer. Den spiser også snegler og små krepsdyr som marflo. En liten kuriositet; det er marflo og andre små røde krepsdyr som gir ørreten den nydelige rødfargen i kjøttet. Det er også tydelig at den spiser insekter fra vannoverflaten om sommeren.
Når ørreten når 20 - 25 cm lengde kan den gå over til å bli fiskespisende. Den avgjørende faktoren for om den blir en fiskespiser er hvor mye næring som er tilgjengelig. Fiskespisende ørreter er mer hurtigvoksende enn de som bare spiser insekter. Ørreten er kannibal og spiser derfor også individer av sin egen art. De viktigste fiskeslagene i ørretens kosthold er krøkle, lagesild, sik, ørekyte og stingsild.
Når sjøørreten er i havet livnærer den seg i hovedsak av sild, brisling og marflo.
Det kan også nevnes at ørreten kan ta dyr som svømmer i overflaten som mus, lemen, frosk, o.l.

Trivselsforhold



Ørreten trives best når temperaturen ligger mellom ca 10 og 14 grader. Vannet inneholder da riktig mengde med oksygen. Hvis temperaturen blir enten varmere eller kaldere, vil ørreten ofte gå dypere i vannet der det er mer konstant temperatur. Blir det veldig kaldt står ørreten ofte så og si i ro. Det er dette som skjer om vinteren. Da må du nesten treffe ørreten i munnen med kroken for at den skal bite.
Ørreten, som så mange andre arter, er en fisk som ikke tåler surt vann veldig godt. Du har sikkert sett bilder på TV av helikoptre som slipper store mengder kalk over innsjøer. De gjør dette for å øke pH verdien i vannene etter at den sure nedbøren har gjort vannene nesten ulevelig sure. For at ørreten skal kunne trives bør pH verdien i vann ikke komme under 5,7.
Den sure nedbøren som har kommet i løpet av dette århundret har gjort at mange tiltak har blitt prøvd for at det skal være en fiskebestand selv om miljøet i vannene har blitt forsuret. Blant annet har man prøvd utsetning av bekkerøye, en fisk som tåler en del lavere pH enn ørreten.

Utbredelse

I Norge finnes ørreten stort sett over hele landet, fra lengst nord i Finnmark til helt sør på sørlandet. Utbredelsen er en av grunnene til at ørreten har blitt, sammen med laksen, Norges mest populære sportsfisk.
Ørreten var en av de første fiskene som vandret opp elevene som ble dannet under smeltingen etter den siste istiden. Etter at mye av isen var forsvunnet, forsvant også elvene, noe som gjorde at ørreten var "fanget" i innsjøer. De finnes faktisk i innsjøer som ligger så høyt som 1500 meter over havet. I ettertid har ørreten, mye på grunn av at den er enkel å frakte, blitt satt ut i stort sett det som er av innsjøer og tjern i Norge.
I utgangspunktet er brunørreten en fisk som hører hjemme i Europa og Asia. Her har den vært en del av det naturlige fiskelivet i lang tid.
I løpet av de siste århundrene har den imidlertid av sportsfiskegrunner blitt satt ut i Nord Amerika, Sør Amerika, Australia og New Zealand. På grunn av at ørreten er en veldig tilpasningsdyktig art har dette medført en del uheldige konsekvenser for de artene som dominerte disse områdene tidligere. I mange områder, som Patagonia, har brunørreten stort sett tatt over, og mange av de artene som tidligere rådet er nå utrydningstruet, og noen faktisk helt utryddet.

Fiskemetoder

Man kan bruke stort sett alle mulig fiskemetoder for å fange ørret. I gamle dager, når man fisket for å overleve, var det mest naturlig å bruke metoder som var enklest mulig og som ga mest mulig fangst. Garnfiske var da en naturlig metode. Disse metodene brukes selvfølgelig ennå, men i mye mindre utstrekning enn tidligere. Etter sportsfiskets inntog har det blitt et mye tydeligere fokus på å hindre overfiske for å bevare bestandene.

I de siste årene har det blitt en markant økning blandt sportsfiskere som bruker det edleste av fiskeredskaper for å fange ørreten, nemlig fluefiskerne. I mange år ble fluefiskerne oppfattet som noen som trodde de var bedre enn alle andre, litt snobbete. I den senere tid har dette endret seg noe. Fluefiske har blitt mer tilgjengelig for den vanlige mann. Det arrangeres kurs i både fluekasting og fluebinding på alle plasser der fiske noen form for betydning. I fluefiskemiljøer sies det at når du har fått din første ørret på flue, går du aldri tilbake til slukstanga. Og det er faktisk noe helt spesiellt. Følelsen av å få fisk på en flue du kanskje har budet selv, er det ikke mye som slår. Det er virkelig å anbefale.

Slukfiske - Berkley Fireline


Fireline - hva er det?



Berkley Fireline er bare en av mange utgaver av de veldig populære multifilament snørene. Multifilamentsnører er, i motsetning til monofilament, snører som er flettet sammen av mange tynne fibre. Det er ikke så ofte det kommer nye og helt revolusjonerende ting inn på sluk-/spinn-fiske markedet, men når multifilamentsnørene kom for noen år siden var det nettopp nytt og revolusjonerende.

I denne posten skal jeg konsentrere meg om Berkley's Fireline. Fireline er i dag markedets klart mest populære og solgte snøre, og antagelig et av de beste.
Fordelen med å bruke multi kontra monofilament er at det er mye sterkere. Det betyr at du kan ha et mye tynnere snøre med samme bruddstyrke. Tynnere snøre betyr lengre kast, og det er jo en veldig stor fordel. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg irriterte meg over at jeg ikke rakk ut til den plassen jeg ville når jeg tidligere brukte monofilament. For at du skal se hvor stor forskjellen i bruddstyrke faktisk er, så kan vi sammenligne litt.

Berkleys monofilamentsnøre Trilene(som faktisk er noe av det bedre du får kjøpt av monofilamentsnører) med diameter 0.18 mm har en bruddstyrke på 3,6 kilo. Ikke ille det, men så kommer vi til Fireline. Fireline med diameter på 0.17 mm har den en bruddstyrke på hele 10,2 kilo. Det er ganske enorm forskjell. For at du skal ha et Firelinesnøre som har samme bruddstyrke som 0.18 Trilene, må du faktisk helt ned i 0.04 mm i diameter.

Og det sier seg selv at hvis du bruker at 0.04 snøre i stedet for at 0.18, så økes kastelengden betraktelig.

Du trenger selvfølgelig ikke å gå så langt ned i diameter. Her følger en oversikt for de forskjellige bruddstyrkene til Fireline:

  • 0.04 mm - 3,6 kg
  • 0.06 mm - 4,5 kg
  • 0.08 mm - 5 kg
  • 0.10 mm - 5,9 kg
  • 0.12 mm - 6,8 kg
  • 0.15 mm - 7,9 kg
  • 0.17 mm - 10,2 kg
  • 0.20 mm - 13,2 kg
  • 0.25 mm - 17,5 kg
  • 0.32 mm - 23,5 kg
  • 0.39 mm - 27,7 kg
(Bruddstyrken kan variere noe mellom Fireline Crystal og smoke/flame green)

Uniknute fireline
Uni-knuten for fireline
Som du ser ut fra tabellen er det noe for enhver smak, enten du skal fiske i havet eller i ferskvann. Fellesnevneren for alle snørene er at du har et tynt sterkt snøre som har en mye mindre diameter enn det tradisjonelle monofilamentsnøret.

-Men med dette nye snøret må det jo følge noen bakdeler?

Svaret på spørsmålet over er: tja...

Fireline er i utgangspunktet stivere enn monosnører. Det har heller ingen elastisitet. Det gjør at du får en direkte kontakt med fisken. For mange er dette helt perfekt, men det er faktisk noen som synes at det blir for mye kontakt. Hvis du også har denne oppfatningen, er løsningen å knyte på en fortom av monofilamentsnøre.

I og med at Fireline er satt sammen av mange tynne fibre, er det større sjanse for slitasje mot steiner, fisketenner og andre ting du kan komme borti når du fisker. Det er faktisk veldig viktig å passe på at du ikke drar snøret over steiner, berg, eller lignende. Husk at når først storfisken biter, er det veldig irriterende å miste den bare for at du ikke har tatt godt vare på snøret ditt.

Mange har opplevd etter en stund med bruk at snøret begynner å gli på spolen. Dette er helt normalt fordi Fireline har en glatt overflate. Jeg bruker å legge en runde med sportstape innerst på spolen, og en liten tapebit overspoleknuten. Da unngår du problemet.

At snøret er glatt, kan gi deg et annet problem også. De gamle knutene dine går opp. Det er mange fireline knuter som fikser dette problemet. Mange havner i probelmer når de skal lære seg mange nye knuter. De bruker en monofilament knute og en fireline knute. Du trenger egentlig bare å lære deg en. Jeg bruker selv Uni-knuten fordi den er enkel å knyte og fordi den kan brukes både til å knyte Fireline på spole og til en sluk. Den kan også brukes til monofilament. Uni-knuten knytes som vist i illustrasjonen under.


Jeg mener at man ikke kan kalle disse tingene for bakdeler, det er rett og slett bare en vanesak å se etter steiner i vannet, knyte en annen knute fireline, osv. Den virkelige bakdelen med Fireline, er nok prisen. De tre variantene Fireline Crystal, Fireline Smoke og Fireline Flame Green kommer i to forskjellige spolestørrelser, 110m og 270m. Prisen ligger på fra 200,- kroner og opp for 110m og 400,- kroner og opp for 270m.

Det finnes også en type Fireline som brukes til isfiske. Den heter Berkley Fireline Crystal Micro Ice. I Norge er ikke denne typen så lett å få tak i, men den finnes hos mange forhandlere på nettet.

Isfiske etter røye og ørret


-->

Tips for isfiske

Isfiske kan være noe av det mest spennende fisket. Forutsetningen er bare at du er klar for det som venter deg. For å få mest mulig ut av isfisketuren din, er det en del ting som er svært viktig å huske, noen ting som ikke er så viktig og andre ting som bare hjelper deg i meget spesielle situasjoner.
Klær
For å ta det viktigste først; sørg for at du ikke fryser! Det er ikke få som har fått ødelagt gleden med isfiske med å være for dårlig kledd. Midt på vinteren er det store, varme klær som gjelder. Dunjakker eller termodresser er utrolig bra. Du bør også tenke på å skaffe deg en flytedress. Flytedresser er som regel både vannavstøtende og vindtette i tillegg til at de er rimelig varme. Prisen på flytedresser er overkommelig, og de varer i mange år. Er det seint på våren og det er fare for overvann er vanntette klær, og ikke minst sko, et must.
Isbor
Hvis du skal på isfiske tur, er det lurt å huske å ta med seg et isbor. I dag kommer isbor i mange forskjellige størrelser og kvaliteter. For ørret og røye fiske er en diameter på 120mm nok, men du kan godt ha større. Bor med vinkling på skjærebladene er absolutt å foretrekke framfor de som er rette, fordi de skjærer bedre i isen. Husk på å skaffe deg et bor som har blader som kan skiftes når de begynner å bli sløve. Isbor får du for alt fra 500 kroner og opp til 1500 kroner.
Husk noe å sitte på
Å ha noe å sitte på kan være forskjellen på en vellykket tur og en der du må dra hjem nesten med en gang. Her finnes det mange alternativer. Stolsekker som er gode å bære kan være en lur ting å investere i. Det finnes også isfiske kasser som du kan sitte på. Disse er veldig nyttige, fordi du kan ha utstyret ditt i dem og de har som regel et hull på fronten som du kan legge fisken rett inn i etter at du har fått den opp. En isfiske kasse kan du enkelt lage deg selv av en plastkasse hvis du ikke vil kjøpe den. Det mest vanlige er å ta med seg et liggeunderlag, dyreskinn eller lignende. For kikkefiske er det glimrende. Da kan du ligge tørt på magen å se ned i hullet. For min egen del bruker jeg å ta med både isfiske kasse og reinskinn nå jeg drar på tur. Husk også ispigger og tau hvis uhellet skulle være ute. Isøse er også en ting du bør vurdere å skaffe deg. Det er temmelig kaldt å tømme hullet for is med hendene.
Isfiske sesongen begynner så snart isen har lagt seg. Den må selvfølgelig være tykk nok til å tåle vekten din. Is på 15 cm eller mer er som regel tykk nok hvis det ikke er stavis. Denne er noe mer usikker en annen is fordi det er mye luft i isen. Hvis du er usikker, er det lurt å borre hull på vei ut for å sjekke tykkelsen. Gjør det gjerne ofte for å være på den sikre siden.
Ørreten er en fisk som står mye i ro på bunnen om vinteren. Den beste tiden for isfiske etter ørret er derfor rett etter at isen har lagt seg, og når vannet begynner å bli varmere igjen i mars en gang. Røya er derimot mer aktiv. Den jager mat gjennom hele vinteren.
Gode isfiske plasser
Det er en stor fordel om du kjenner vannet eller elva du skal fiske i før du går utpå og begynner å borre. Gode fiskeplasser kan være grunner, bratte skrenter, vegetasjonskanter og plasser der det er litt strøm.
Hvis du ikke kjenner stedet du skal isfiske på, er saken litt verre. Et godt råd da er å se etter gamle hull og prøve i nærheten av dem. Hvis du er ekstra heldig kan du finne blodflekker i snøen ved siden av et gammelt hull.
Odder, viker og smale sund er plasser som fisken liker seg også på vinteren. Innos og utos er også bra. Her må du likevel være veldig forsiktig, det kan fort være tynn is i nærheten av rennende vann
.
Et hint på hvordan det ser ut under isen kan du finne ved å se på hvordan terrenget rundt vannet er. Er det bratt ned til vannet, er det som regel dypt. Er det flatt land inn mot vannet, er det store muligheter for at det er grunt. Vær forsiktig med å borre på slike grunne plasser. Du kan fort borre rett i bunnen og ødelegge bladene på boret ditt.
Agn
De mest vanlige agnene til isfiske er maggot, fjærmygglarver og mark, der maggot kanskje er aller mest brukt. Fordelen med maggot kontra fjærmygglarver er at maggoten holder seg mye lengre og trenger derfor ikke å byttes så ofte. Når du skal feste en maggot på kroken finner du den siden av maggoten som er tykkest. Det er den siden med to prikker på. Du stikker kroken mellom disse to prikkene for å unngå å punktere maggoten. Andre typer agn som er mye brukt er rekehaler, akkar og mort. Det finnes også kunstige agn av alle typer. De er tilsatt luktstoffer og har den fordelen at de kan lagres tilnærmet uendelig.
Røyeblink
røyeblink
Sølvfarget røyeblink med røde og grønne detaljer
Den vanligste metoden for isfiske er med røyeblink og maggot. Det er kanskje også den enkleste. Det du trenger er en pilkestikke, en røyeblink, en krok(helst flere) og en boks maggot. Maggot får du kjøpt i de fleste sportsforretninger, og de kommer ofte i både hvit og rød farge. Snøret du bruker bør ligge fra 0.20mm til 0.30mm i tykkelse. For røyefiske er det ofte lurt å ha en blink med noe rødt i. Selve fisket foregår ved at du slipper blinken ned til bunnen, drar den opp ca 10 cm, og begynner fiskingen. Du fisker deg opp i vannet til du er rett under islokket. Det kan ofte være lurt å la blinken dunke et par ganger i bunnen slik at en del av sanden blir virvlet opp. Dette kan gjøre fisk nysgjerrig, selv om den er på ganske god avstand. Røyeblinken kan også brukes til ørretfiske. Det kan da være lurt å bruke en litt mindre skje.
Mormyshka
mormyshka
Tre forskjellige mormyshka varianter

Mange har funnet ut hvis røyeblinken ikke fungerer under isfiske, så er mormyshkaen et dødelig alternativ. En mormyshka er et lite kunstig agn som opprinnelig kommer fra Russland. Det er som regel laget av metallet wolfram. Du bør ha en såkalt mormyshka pilkestikke til dette fisket. En mormyshka pilkestikke er lettere enn en vanlig pilkestikke, og er utstyrt med en følsom nappindikator i tuppen. Til mormyshka-fiske bruker du også et snøre med mindre diameter. Mormyshkaene agnes med maggot, fjærmygglarver eller rekehaler. Du fisker mormyshkaen ved å senke den til bunnen og fiske deg oppover gjennom vannlagene. Det kan være lurt å legge inn noen stopp på veien opp. Ofte så er det når du stopper at fisken hugger. Gode fiskedyp er alt fra en meter til fem-seks meter. Mormyshkaen kan brukes for fiske på de fleste fiske arter, og kan være dødelig effektiv hvis fisken er selektiv og ikke tar noe annet.
Pimpel
pimpler
Pimpel for isfiske
Pimpel er en slags tykk sluk, og er et veldig vanlig redskap for isfiske. I den nedre enden av den er det en krok, enten en trippel eller en enkel. Krokene på en pimpel er som regel litt spesielle. De kalles for lyskroker og har et slags lysende farget materiale rundt stammen av kroken. Pimpelen fiskes også, som blinken, ved at du først virvler opp litt mudder på bunnen. Deretter fisker du deg opp gjennom vannlagene. Du kan med fordel legge inn noen stopp i fiskingen. Jeg bruker alltid å agne pimpelen med maggot, en rekebit eller en liten bit av en mark.
Balansepilk
balansepilk
Balansepilk fra Rapala
Balansepilken er ment å skulle imitere en byttefisk. Den har krok i begge endene og som regel en trippel krok i buken. Balansepilkene finnes i mange forskjellige størrelser og farger. Det er ofte lurt å bruke store når du vet det er stor fisk i nærheten og noe mindre når du ikke tror det er så mye stor fisk der du fisker. På farge fronten kan du egentlig gå to veier. Den ene er å velge fager som minner om noe som er i vannet, den andre å velge sterke farger som tiltrekker seg fisken. Hvis du vet hva som fungerte i vannet på sommeren, kan det være lurt å prøve noen av de samme fargene på isfiske. Fisken spiser tross alt det samme sommer som vinter.
Isfiske med balansepilk passer godt for alle dybder fra to-tre meter og opp mot tjue meter. Du starter fisket her også med å slippe pilken ned til bunnen. La den dunke i bunnen litt for å virvle opp mudder, for så å heve den litt over bunnen. Her gir du den noen bestemte rykk. Det er viktig å hele tiden være oppmerksom. Fisken kan ta når som helst. Hvis du ikke merker noe fisker du av vannlagene helt opp til islokket. Vær oppmerksom på at når fisken tar en balanse, så tar den som regel hardt.
Foring av hullet
Et triks for å lokke fisken til hullet ditt er å fore det med ostemasse og noen rekebiter. Du bør gi hullet litt tid etter at du har foret det før du begynner å fiske. Jeg bruker Cottage Cheese. Når du kommer tilbake til hullet etter en stund står det ofte fisk og venter på at det skal komme flere godbiter dalende fra oven.
Det finnes mange flere redskaper å isfiske med. I denne omgang begranser jeg meg til de jeg har skrevet om her, siden de er de mest vanlige. Husk at det ikke er noe som hindrer deg i å eksperimentere med de forskjellige isfiske metodene. Kombinasjoner av redskaper kan ofte fungere, for eksempel mormyshka under en røyeblink. Det er opp til deg å finne ut hva som fungerer på den plassen du fisker.
Lykke til!

Isfiske

Isfiskets gleder



Når vi leser oktober på kalenderen, betyr det at vinteren ikke er langt unna. Den mørke årstiden. Årstiden der de fleste helst bare vil sitte inne i sofaen med noe varmt i koppen og en god bok. Dette gjelder imidlertid ikke alle. Det finnes noen ivrige sjeler som trosser kulde, snø, is og alt annet som måtte møte dem. Jeg snakker selvfølgelig om de ivrigste isfiskerne.

Så snart isen er tykk nok til å holde en mann, lister de seg utpå for å se om det er noe liv under isen. Som regel drasser de med seg masse fiskeutstyr, agn, mat, kaffe, bor og, det viktigste av alt, noe å sitte på. På den tidlige vinteren er det nemlig ofte blåis, og det er lett å få frostskader i baken hvis man ikke har noe som isolerer mot underlaget.

Med kalde hender, som er mer klønete i kulden enn de kan huske at de var for et år siden, prøver de fortvilt å tre noen maggoter på kroken. Maggoten prøver å vri seg unna. Den vil vel ikke sitte fast på en krok å bli senket ned i iskaldt vann. Det tar sin tid, men til slutt er det isfiskeren som står igjen som vinner. Ovenfor kroken med maggot har de 10-20 cm med fortom. I den andre enden av den henger røyeblinken. De har valgt ut den blinken som de virkelig tror vil lokke til seg mest fisk. Dette er ikke en tilfeldig avgjørelse. Mange ganger gjennom sommeren har isfiskerne tenkt ut hvilken blink de skal bruke til vinteren.

I times vis kan de bare ligge på isen kikke ned i et, som regel, svart hull. De trenger ikke se noe. De bare lever i håpet og vissheten om at det er noe der nede. Kanskje noe stort. Noe større enn de har sett tidligere. Isfiskere er drømmere, men en og annen gang slår drømmene til. De kjenner at snøret strammer seg. Det er dette de har ventet på i alle disse iskalde timene. Tuppen på pilkestikka bøyer seg. Det er noe i den andre enden av snøret. Overraskelsen lammer dem et lite øyeblikk. Plutselig husker de hvordan det var dette fungerte, man skulle jo prøve å få fisken opp nå. En hard kamp utspiller seg mellom en halvrusten isfisker og en fisk som bare vet en ting; den vil ikke opp i det hullet. Ofte er isfiskerne litt i overkant forsiktige med å dra inn fisken på årets første tur. De tenker ennå på alle de som slapp unna under sommerens fluefiske med syltynn fortom.

Etter en kamp som varer lengre enn den egentlig skulle, ligger den der. Årets første fisk på isen! Isfiskerne glemmer alt om de timene de lå der, blåfrossen og hutrende, uten at noe som helst skjedde. Det var verdt hvert eneste sekund med kulde og kjedsomhet. Etter noen timer til med kikking ned i et svart hull innhenter virkeligheten dem imidlertid igjen. De begynner å kjede seg igjen. Begynner å tenke på en sofakrok, noe varmt i koppen og en god bok. De rusler hjem igjen. Med en fisk i hånden.

Wobbler

Litt info om wobblere



De fleste som akkurat har startet å fiske, er fascinert av wobblere. Formen, den noe spesielle skjea på fronten og et utseende som ofte er realistisk, er nok grunnen til dette. I dag finnes det hundrevis av forskjellige wobblere, om ikke flere. Alle de store fiskeutstyrsprodusentene lager sine egne wobblere, med mer eller mindre heldig utfall.


Abu Wobbler

Lauri Rapala

Historien bak wobblerene stammer fra Finland på 30 tallet. Den gamle fiskeren
Lauri Rapala fikk sitt levebrød fra fisking på innsjøen Paijanne. Han hadde gjennom mange år brukt mye tid og energi på å finne ut hvordan man klarer å lure fisken. En dag, mens han satt og funderte langs innsjøen, så han en rovfisk jage mat i en stim småfisk. Det han beit seg merke i var at rovfisken tok den småfisken som svømte litt annerledes enn de andre. Dette fortalte han at rovfisken var på jakt etter skadet fisk, fisk som er enklere å få tak i enn de friske. Dag etter dag observerte han akkurat det samme, rovfisken tok den fisken som svømte litt annerledes. Det var slik han fikk ideen om å lage en sluk som etterlignet svømmesettet til en skadet fisk. Han laget derfor den nå legendariske Rapala Original Floater. Denne sluken er forgjengeren til dagens moderne wobblere. I løpet av årene har wobblerne til rapala fått flere serier med fantasirike navn. Noen av de beste er: Deep Tail Dancer, Husky Jerk og min favoritt; Rapala crankbait lures.Rapala Wobbler


For at du skal få nytte av en wobbler, er det viktig at vet hvordan en wobbler er ment å fungere. I dagens marked, med enorme mengder wobblere å velge mellom, vil du også ha bruk for å vite hvilken wobbler som passer best til akkurat ditt bruk. Selvfølgelig, som med all annen fisking, er det også viktig å bruke noe som man faktisk har troen på. Man vil fiske mer fokusert hvis man faktisk tror på det man driver med.

En wobbler er, som du kanskje fikk med deg i historien om Lauri Rapala, ment å imitere en skadet fisk. Et lett bytte for rovfisken. Den bør derfor fiskes deretter. Meningen med skjea på fronten av en wobbler er at den skal gi fisken den gangen en skadet fisk har og justere dybden en wobbler går på. Du kan lett se hvordan dette fungerer hvis du har et badekar hjemme. Det finnes wobblere som flyter, synker og såkalte suspending wobblere. Alle disse fiskes på forskjellig måte.


For å ta flytende først, så betyr det at wobbleren flyter opp mot overflaten når den ikke er i bevegelse. Skjea på fronten gjør at den blir presset ned i vannet når den blir satt i bevegelse. Dette gjør at man kan fiske den på mange dybder. Ved fiske rett under overflaten, kan man dra den sakte inn, og man kan dra den hurtigere inn hvis man vil fiske dypere. Dette gir deg mange muligheter for variasjon i ditt fiske. For å bli kjent med hvilke hastigheter du skal bruke, bør du ta deg tid til å teste wobbleren.


En synkende wobbler, vil starte å synke når den kommer i vann. Når den blir satt i bevegelse, vil den stige til den finner det dypet den er designet til å svømme på, alt etter hvilken hastighet du gir wobbleren. Dette dypet er bestemt av vinkelen på skjea i fronten. Det gir deg også her mange muligheter for å variere ditt fiske.


En såkalt suspending wobbler, er ment å være en mellomting mellom flyt og synk. Teorien bak disse er at den skal ha samme tetthet som vannet, og skal derfor legge seg midt i vannet når den ikke er i bevegelse. I praksis vil den oppføre seg som en saktesynkende wobbler. Her er det selvfølgelig også viktig å bli kjent med din wobbler.


Wobbler knute


For at en wobbler skal få den gangen som den skal ha, er det anbefalt at man bruker er spesiell wobbler-knute eller en såkalt Rapala Rap Snap(eller tilsvarende.) Rapalas wobbler knute kan du se under.

wobbler knute

Alt etter hvilken fisk man er ute etter, brunørret, røye, gjedde, e.l., bør man justere hvilken wobbler man bruker. Det viktigste du må vite før du velger wobbler er altså; finn ut hva fisken du vil fange spiser. Det er selvfølgelig også viktig å vite hvilke arter som lever i vannet/elva du skal fiske. Skal du imitere noe, er det som regel en fordel å vite at det finnes naturlig der du fisker. Nå skal det sies at mange rovfisker er veldig glupske, og spiser det meste som ser sånn høvelig spiselig ut, men det kan likevel være forskjellen på om du får fisk, eller om den rett og slett ikke biter. Størrelsen på wobbleren er også en faktor som er veldig viktig når du velger hvilken du skal bruke. Er wobbleren større enn fisken som lever der du fisker, er ikke sjansene store for at du får noe. På den annen side, er wobbleren veldig liten er den kanskje ikke så interessant for de store fiskene som du vil ha, og du kan bli ”plaget” med masse småfisk.

Effzett wobbler


Wobbler fiske


En wobbler kan fiskes på flere forskjellige måter. Den mest vanlige er kanskje med lett haspelutstyr fra land. Det er her viktig å ha utstyr som er ”lett” nok til å kunne kaste wobbleren tilfredsstillende langt. Det kan også være et problem med en lett wobbler at vinden tar den. Hvis det er mye vind, bør du bruke en litt tyngre wobbler.


Dorging med wobbler er noe mange har forelsket seg i. For at dorgingen skal fungere optimalt, må du kjenne wobbleren din godt. Du må vite hvilken hastighet du skal ha på båten for at wobbleren skal gå best mulig i vannet. En del dorger også med oter som har flere wobblere festet til seg.


På wobbler markedet i Norge er det, som nevnt tidligere, et utall wobblere å velge mellom. Det er faktisk så mange å velge mellom at du kan bli overveldet. Det er ofte lurt å kjenne litt til de forskjellige modellene før du går til din lokale forhandler for å kjøpe en wobbler. Et annet tips er å spørre betjeningen i butikken om tips for spesifikke vann. De er ofte et slags knutepunkt mellom fiskerne, og får derfor informasjon fra mange hold.