Fiskestang

Noen tips for valg av fiskestang

Noe av det viktigste en sportsfisker har er en fiskestang. Den, sammen med snøret og snella, er selve forbindelsen mellom fiskeren og fisken. En fiskestang for sommerbruk (dvs at man ikke tar med stenger som brukes under isfiske) kan være flere forskjellige ting. I all hovedsak deler vi inn fiskestenger i forskjellige kategorier som fluestang, bunnmeitestang, duppmeitestang, lettspinnstang, slukstang og båtstang. I denne artikkelen vil jeg konsentrere meg om den samlede kategorien for lettspinn- og slukstenger, nemlig spinnstenger. Det vil likevel være mange momenter som er vel så gyldige for de andre typene stenger.

Som vi sikkert alle skjønner er en slik fiskestang beregnet for spinnfiske. Spinnfiske er en type kastefiske med i hovedsak kunstige agn som fiskes bevegelig. De vanligste agnene er spinner, sluker, wobbler, jigger, pilker, flue og dupp, og mange andre. Spinnfiske inkluderer også i mange tilfeller fiske med naturlige agn som mark eller agnfisk, men dette er som regel mer et supplement til de kunstige agnene.

En fiskestang i kategorien spinnstang omfatter mange forskjellige stenger som alle er beregnet på hver sin type fiske. For fiske i små bekker og tjern vil det ofte kreves at du har en liten og lett fiskestang, mens under tyngre kystfiske etter torsk og liknende vil du ha mer bruk for en tung og kraftig stang. Det er derfor ikke anbefalt å kjøpe seg en fiskestang som ”kan brukes over alt”, men heller å kjøpe seg flere stenger med hvert sitt bruksområde.

Aksjon

Alle fiskestenger har en såkalt aksjon. Aksjonen til en fiskestang vil si hvordan den bøyer seg under kast og når man kjører fisk. Dette bestemmes av både av tykkelsen av materialet i stanga og av hvordan materialet er bygd opp i stanga. Det finnes tre hovedtyper for aksjonen til en fiskestang. Den første kalles for langsom- eller helaksjon. Denne typen kjennetegnes ved at stangen bøyes i hele sin lengde. Disse stengene kaster veldig presist og har en sterk rygg som hjelper til å slite ut fisken før landing. Bakdelen med langsom aksjon er at den gir mindre kontakt med agnet når fisken skal krokes. Det krever derfor mer erfaring for å fiske med en slik stang. Den neste kalles for halvaksjon. En fiskestang med denne aksjonen kjennetegnes ved at halve stangen bøyes under press. Slike stenger gir bedre krokings egenskaper, men mer upresise kast. Den siste typen aksjon kalles for rask- eller toppaksjon. Disse stengene er enda mindre presise i kastene men har til gjengjeld veldig gode krokings egenskaper. En fiskestang med toppaksjon bøyes en fjerdedel under press.

Kastevekt

Alle spinnstenger er klassifisert med en kastevekt. Kastevekten er som regel skrevet på stammen av stanga slik at den er enkel å se for brukeren. Den angir et intervall for vekten av sluk som man bør holde seg innenfor når man fisker. En fiskestang med slukvekt som går opp til 12 gram eller lavere kalles som regel for en ultralett fiskestang. Beveger man seg litt opp til stenger som har en øvre grense på 25, vil det være en lett til medium stang. Disse grensene går oppover til man kommer til tung. Det har liten eller ingen praktisk betydning hva det kalles, men det gir en pekepinne på hva stangen er beregnet på. En fiskestang som har slukvekt opp til 12 gram er en ypperlig stang til lett ørret og røyefiske. Den gir deg muligheten til å kaste lette sluker relativt langt. Skal du fiske sjøørret derimot bør du bevege deg opp til en stang som har slukvekt opp til 25 eller 30 gram. For laks eller kystfiske er stenger opp til 50 eller 60 gram passelig. Dette kommer alt an på hvilke sluker du liker å bruke når du fisker.

Stanglengde

Mange er ikke så veldig opptatt av lengden på en fiskestang. Stanglengden er likevel veldig viktig for hvor bra en stang vil prestere under de gitte forhold. Det finnes mange grunner til å velge akkurat den stanglenden man vil ha. Den viktigste årsaken er nok kastelengden. En lengre fiskestang gir deg som regel lengre kast enn en kort fiskestang med samme kastevekt. Spesielt for kystfiske etter sjøørret er det gunstig å ha en lang og god stang. Fisker man derimot mest i små bekker der lange kast ikke er nødvendig og det heller ikke er hensiktsmessig å ha en lang stang, vil en kort stang gi mest glede til fiskeren. Fiskestenger finnes i alt fra 4-5 fot og oppover til 15-16 fot.

Flerdelte stenger

En annen ting å tenke på som er relatert til stanglengden er transportlengden av en fiskestang. Det er ofte at man rett og slett ikke har plass til å drasse med seg en kjempelang stang på tur. Da har man egentlig to alternativer, enten en flerdelt stang eller en som er kortere. Bakdelen med å ha en flerdelt stang er at det er flere skjøter og dermed flere svake punkter i stanga.

Teleskop fiskestang

For korte eller lange fisketurer med sekk vil det likevel ikke være plass nok i sekken til å dra med seg hele stanga. Løsningen da kan være en teleskop fiskestang. Det er en stang der leddene kan skyves inn i hverandre for å minske lengden av stanga. I de fleste tilfeller kan likevel ikke en teleskopisk stang sammenliknes med en som ikke er det i prestasjon, men den gir likevel muligheten til å fiske i situasjoner som ellers ikke ville gitt det.

Snellefester

På spinnstenger finnes det to forskjellige snellefestetyper. Den første, og mest vanlige, er for haspelsneller. den vanligste typen feste for haspelsneller er et såkalt ”screw down” feste der den fremste delen av håndtaket skrus ned over festet på snella. Den andre typen snellefeste er for multiplikatorsneller. Disse festene er nedsunket i håndtaket for å gi bedre grep med fingrene. De har også som regel et pistolgrep.

Stanghåndtak

Stanghåndtakene i dag er som regel laget av skumgummi eller kork. Disse to materialene gjør stort sett den samme jobben og fungerer ypperlig begge to. Den eneste forskjellen er at en fiskestang med korkhåndtak som regel ser mye bedre ut enn en med skumgummi.