Isfiske tips

Isfiskets hemmeligheter

Isfiske tips som gjør at det blir enklere for deg å få fisk på isen.


Isfiske kan i mange tilfeller være vanskeligere enn andre typer fiske. Hvis man ikke er veldig godt kjent i de vannene man fisker, så vil det være en stor oppgave å faktisk finne ut hvor fisken holder til når vannet er dekket med is. Selv de mest erfarne isfiskerne kan noen gang bare bli sittende å riste på hodet over at de aldri finner den fisken som de faktisk vet er under islokket. Likevel, det finnes tips som kan hjelpe deg når du er på isfiske tur. Her får du servert noen.

Bytt isfiskeutstyr

Som regel så bruker de fleste et standard sett når de er på isfiske. Får de ikke fisk på denne metoden, så gir de rett og slett opp. Sist de isfisket på det samme vannet, så tok jo fisken dette agnet hele tiden. Men isfiske, og fiske generelt, er nok litt mer komplekst enn som så. Det er ikke sikkert at det samme som fanget fisk i går fungerer i dag. Her kan man trekke en parallell til fluefiske, der man ofte bytter flue for å finne ut hva fisken vil ha akkurat den dagen.

Selvfølgelig er det ikke sånn at den sikre metoden ikke er verdt å prøve, tvert i mot. Mest sannsynlig så er det denne metoden som fungerer. Derfor bør man alltid starte med den metoden som man tradisjonelt har fått mest fisk på. I de fleste tilfeller er dette røyeblink med maggot til røye, pimpel til abbor og lokkemeite eller mormyshka til ørreten. Det er ikke uten grunn at disse isfiske metodene har gitt best resultater opp gjennom årene. I de tilfellene de ikke gir resultat, er det derimot liten vits i å tviholde på dem. Prøv noe nytt!

Isfiske etter røye

Røye tatt med maggot

De fleste som har prøvd isfiske begynte med en enkel kombinasjon av røyeblink og maggot. Det er det klart mest brukte redskapet til isfiske. Som navnet sier så skal den være spesielt god til å fange røye. Derfor bør man alltid starte med røyeblink hvis man vet at det er røye som er den dominerende fisken i vannet. Røyeblinken fungerer ved at den lokker til seg fisken, gjerne på ganske lang avstand, ved at den blinker som om det skulle være en fisk. Røya blir ofte nysgjerrig på hva dette kan være, og tar turen bort for å ta en titt. Det hender faktisk ganske ofte at røya biter litt i kanten på blinken før den får øye på maggoten som henger hjelpesløs under. Da biter den som regel. Men det er ikke alltid at røya er like ivrig etter å ta når man bruker røyeblink under isfiske. Det kan man ofte se når man fisker i klart og grunt vann. Røya kan svømme helt inntil blinken, men den vil likevel ikke bite på. Det er da vi som driver med isfiske må begynne å vurdere andre metoder.

Som vi vet så er røya kannibal. Derfor kan det være lurt å prøve å bytte ut maggoten med en liten bit av buken til en røye som du allerede har fanget. I mange tilfeller så har dette gitt meg helt utrolige fangster under isfiske. Skulle det likevel vise seg at røya bare svømmer forbi, kan det være lurt å bytte ut hele røyeblinken. Da er det som regel lurt å gå over til noe som er noen størrelser mindre. Siden røya er glad i sine egne artsfrender, så er det nærliggende å prøve en balansepilk i farger som etterligner den selv agnet med en maggot eller to. Et annet alternativ er mormyshka. Prøv ut forskjellige agn til du treffer det røya faktisk vil ha.

Det kan være verdt å vite at røya i motsetning til ørreten ikke er fredet i gytetiden. Derfor er det verdt å ta seg en isfiske tur til røyevannene rett etter at isen har lagt seg. Man konsentrerer seg da i hovedsak om de såkalte røyevarpene. Det er de plassene hvor røya gyter. Finner du disse plassene kan du få et eventyrlig isfiske. I og med at røya også spiser sine egne, så returnere ofte fisken til varpene om våren for å spise nyklekket yngel. Varpene finner du på sandbanker på grunt vann, skråninger på store dyp eller i inn eller utos til vannet. Det kan derfor være lurt å legge merke til disse plassene på sommeren for at du skal være klar til vinterens isfiske.

Isfiske etter ørret

Nydelig ørret tatt under isfiske

Ørreten er ofte en treg fisk under vinterens isfiske. Noen påstår faktisk at den ikke spiser i det hele tatt, og må tirres for at den skal bite. Det er nok en sannhet med store modifikasjoner, men det er en kjensgjerning at ørreten er mye slankere om vinteren. Hvis jeg skal isfiske i et vann der jeg vet det er mye ørret, starter jeg alltid med mormyshka. Helst så starter jeg med en ganske stor i fargene gull, blå eller grønn. Det er disse som har gitt meg best resultater. Slår det feil, så justerer jeg meg ned til mindre størrelser og kanskje en annen farge. Det er likevel viktig at man ikke bruker en alt for liten mormyshka, fordi krokene på disse ofte ikke er beregnet til å kjøre stor ørret. Isfiske med mormyshka forutsetter at du fisker aktivt og kan være utrolig spennende hvis fisken faktisk er i bettet. Hvis du enten ikke orker å fiske aktivt, eller har flere stikker, så er mulighetene tilstede for å sette ut et ståsnøre. Jeg agner ståsnørene mine med meitemark uten blink av noe slag. Ståsnørene skal beveges minst mulig og har derfor blitt en favoritt blant mange "late" isfiskere. Balansepilken er også verdt å prøve på isfiske etter ørreten, men ofte kan de bli litt for store. Til slutt bruker jeg lokkemeite. Lokkemeite er en isfiske metode som egentlig er det samme som røyeblink metoden, bare at skjea er mindre og kan ha en litt annen form. Som regel agnes kroken under skjea med meitemark, men det er verdt å prøve maggot også.

Isfiske etter Abbor

Det kan være veldig morsomt å fiske abbor på isen

Abboren er et populært mål for isfiskere. Det er en fisk som man rett og slett bare kan hale opp hvis man treffer rett med utstyr og plass. De fleste foretrekker å bruke pimpel med lyskrok. Ofte så trenger du ikke å agne pimpelen hvis fisken er i bettet, det er bare om å gjøre å få isfiske utstyret så raskt som mulig ned i hullet. Skulle du likevel ikke ha hell med pimpelen, så kan det være lurt å prøve en lyskrok med andre farger eller å bytte agn på kroken. Fjærmygglarver, maggot og meitemark er alle gode alternativer, men jeg holder en knapp på fjærmygglarver. Derfor fisker jeg også ofte abbor med lokkemeite og fjærmygglarver. Et tredje alternativ kan være å prøve mormyshka.

Som du sikkert har fått med deg så er det variasjon som er budskapet. Prøv deg fram til du finner ut hva som faktisk fungerer på den dagen du er ute. Hvem vet, kanskje du finner ut noe som vil gjøre ditt isfiske mye mer effektivt.

Et annet tips jeg har er å sørge for å ha varme nok sko når du er på isen. Det finnes veldig mange forskjellige typer sko som vil gjøre denne jobben utmerket. Min personlige favoritt er Sorel. Husk på at du ikke kjøper sko som er for trange, da vil du nemlig fryse uansett hvilke sko du har. Isfiske skal ikke være ubehagelig!

Isfiske: Maggot eller mark?

Maggot og andre fristelser

For de fleste nordmenn så er det påsken som er høytid for isfiske. Det er da godværet kommer og temperaturen begynner å stige til det menneskelige igjen. Men for de ivrigste så starter isfiske sesongen allerede når isen er trygg nok til å gå på. Det betyr at de allerede er i gang.. I denne posten skal jeg presentere noen forskjellige agntyper til isfiske. Forhåpentligvis så kan det være til hjelp til deg som har blitt bitt av isfiske basillen, men ennå ikke har helt kontroll på hva du skal bruke når du fisker.

Maggot

Det desidert vanligste agnet for isfiske er selvfølgelig maggot. Det vil forundre meg mye hvis det er noen nordmenn som ikke vet hvordan disse krypene ser ut. Maggot er larvene til spyfluer. Stort sett hele vinterhalvåret får man kjøpt maggot i en hvilken som helst sportsbutikk med et brukbart utvalg. Som regel så kan du også velge mellom rød og hvit maggot, og i mange tilfeller får du kjøpt bokser inneholder både røde og hvite.
Maggoten fiskes som regel med røyeblink (isskje), men kan like gjerne brukes sammen med en pimpel, balansepilk eller på en mormyska. Det kommer helt ann på hva fisken vi ha der du fisker. Uansett å er maggot et utmerket agn for de fleste fiskearter men kanskje spesiellt røye.

Mark

Mark har også utviklet seg til å bli et vanlig isfiske agn. Og hvorfor ikke? Mark fungerer jo helt topp om sommeren, hvorfor skulle ikke fisken like den på vinteren? Det er i hovedsak til ørret fiske mark brukes. De fleste bruker faktisk bare å tre mark på en krok og feste et splitthagl et stykke over, for så å bare la den henge der eller ligge på bunnen. Likevel så byr marken på de samme valgmulighetene som maggot, men den vil kanskje være litt for stor til å tre på de små krokene på en mormyska. I de store byene i Norge er det ikke noe problem å få tak i mark om vinteren, men kommer man litt utenfor byen så kan det fort bli vanskelig å oppdrive.
De virkelig ivrige fiskerne lager seg mark farmer som produserer feit og fin mark året rundt. Det er ikke vanskelig å lage seg en slik faktisk. Alt du trenger er en trekasse som du fyller med jord, mose eller liknende. Med jevne mellomrom forer du marken med mel, meieriprodukter grønnsaker og andre godsaker, og vips så har du feit og fin mark som du kan bruke når du vil. Det eneste du må være obs på er at ikke hele greia fryser om vinteren.

Fjærmygglarver

Nummer 3 på lista vår over agn til isfiske er fjærmygglarver. Det er som navnet sier larvene til fjærmyggen. Disse larvene er som regel røde, og en del mindre en maggot. I all hovedsak har fjærmygglarver samme bruksområde som maggot, men etter manges mening så fungerer den bedre! Her er det igjen det samme problemet som med mark, det kan være vanskelig å få tak i hvis du drar ut av de store byene. Hvis du er ute etter å kjøpe kunstige fjærmygglarver så er det greit å vite at de heter bloodworms på engelsk. Grunnen til dette er at det røde i larven faktisk er dens eget blod som ligger helt ute i huden for lettere å kunne ta opp oksygen i oskygenfattige miljøer. Det kan være lurt å vite at mange faktisk er allergiske mot fjærmygglarver, og det er heller ikke lurt å håndtere dem hvis man har sår i hendene.

Akkar

Akkar er det også mange som bruker til isfiske. For de som ikke vet det så er akkar en blekksprut. Akkar fås kjøpt frossen i mange dagligvare butikker. De fleste som bruker det kutter dem opp i små bite på størrelse med maggot og fisker gjerne med kombinasjoner av akkar og maggot. Grunnen til at akkar fungerer godt er at den gir fra seg en lukt som lokker fisken til å bite. Får du ikke tak i akkar så kan reke også brukes for tilnærmet like effekt.

Kunstagn

For den som ikke orker å styre med levende maggot eller mark, så finnes det et veldig godt alternativ. For noen år siden så kom det kunstagn med lukt på markedet. Etter at de har vist seg å fiske like bra, og i noen tilfeller bedre, som naturlig agn, har salget eksplodert. Kunstagn finnes i alle forskjellige varianter som rød maggot, hvit maggot, diskofarget maggot, stor mark, liten mark, røde fjærmygglarver, osv... Utvalget er nesten uendelig stort. Men den største fordelen med kunstagn er at den her en utrolig lang holdbarhet, og du slipper å plage kona med å ha "ekkel" maggot i kjøleskapet. Mange har gått over til å kun bruke kunstagn, men det finnes også de som fortrekker å bruke en blanding av kunstagn og naturlig agn. Her er det rett og slett bare å prøve seg fram.

Rottehalelarver

For de som er litt mer avansert, og driver med isfiske konkurranser på et seriøst nivå, så har det de siste årene kommet et nytt agn. Rottehalelarver heter det. Det er vel i grunnen ikke noe nytt, men det har ikke blitt brukt mye før konkurransefiskerne "oppdaget" at det var perfekt til deres behov. Under konkurranser er det viktig at påsetting av agn går fort, og her er rottehalelarvene mye bedre enn maggoten fordi den er mykere og lettere og håndtere uten at den blir ødelagt. Ellers har den ca samme størrelse som maggot. Navnet kommer ikke av det er larver fra en rottehale, men fordi larvene faktisk har en hale. Denne halen er pusterøret til larvene og kan med fordel punkteres nå man skal fiske.

Håper dette var til hjelp for noen av dere.

Til slutt kan jeg bare nevne at for min egen del så holder jeg meg til det som har gitt meg desidert best resultater. Maggot.

Se her for mer info om isfiske

Isbor

Valg av isbor

Isbor er etter min mening et av de viktigste redskapene du har med deg på isfisketur. Det sier seg kanskje selv, men det er dessverre mange som slurver i både valg av isbor og med vedlikeholdet av isboret. Jeg husker en gang jeg og noen kamerater skulle på overnattingstur på et fiskevann midtvinters. For at ikke en av oss skulle være nødt til å bære med seg alt, hadde vi satt opp en liste på forhånd over hva hver enkelt skulle ta med seg. En av kameratene meldte seg med en gang frivillig til å ta med seg isbor. Etter at vi hadde gått i noen timer kom vi fram til vannet der vi skulle campe og fiske, gjorde vi oss klar til å starte fiskingen. Alt isfiskeutstyret ble dratt opp av sekkene, og alt virket å være i orden. Intil han som hadde ansvaret dro opp et isbor som lignet mer på noe som var glemt igjen etter krigen. Bladene var nesten gjennomrustet. Humøret datt mange hakk når jeg så det, og kameraten vår fikk passelig med kjeft, men vi hadde jo ikke så mye annet å bruke enn det gamle rustne isboret. Det var faktisk helt forferdelig å bruke, og nødløsningen med å slipe bladene på isboret med kniven ble brukt flere ganger for hvert hull som skulle bores. Etter den gangen kommer jeg alltid enten til å ta med isbor selv, eller sjekke det som blir tatt med av andre.
Når du skal kjøpe deg et isbor er det en del ting som er veldig viktig å vite. For det første er det viktig at isboret har mulighet for å sette på forlenger. En forlenger er, ganske innlysende, en ekstra del som gjør at boret blir lengre. Du vil ikke være den som har gått i timevis på fisketur bare for å finne ut at du har et isbor som ikke rekker gjennom isen! Jeg har opplevd det, og det er ikke å anbefale.
Den andre tingen som er viktig å være klar over er at forskjellige isbor leveres med forskjellige skjær. Det finnes to hovedtyper skjær, hel krone og løse kniver. Den beste løsningen er nok å kjøpe et isbor med hel krone. En hel krone gir et mer stabilt skjær gjennom isen, og er betraktelig lettere å bore med enn løse kniver.
Løse kniver kommer i to forskjellige varianter, med rette og krumme kniver. For å ta det med en gang, styr unna isbor med rette kniver! Det er den løsningen som er desidert tyngst å bore med. Krumme kniver gir bedre tak i isen, og gir deg en bedre opplevelse.
Det er viktig at du sjekker at det er mulig å bytte ut knivene/kronen på det boret du kjøper deg. Dette er en relativt enkel prosess hvis man har de rette redskapene tilgjengelig. Når det gjelder isbor med hel krone, er reservedelen litt større å dra med seg enn for bor med løse kniver.

Isbor med hel krone

De fleste hobbyfiskerne velger som regel å ha bare ett isbor. Det er naturlig i og med at isfiske er en hobby som de fleste ikke vil bruke for mye penger på. Når man skal velge hvilket isbor det ene skal være, så er det spesielt en faktor man må vurdere. Hvor stor diameter trenger du?
Det viktigste å ta hensyn til er hvor du har tenkt og fiske, og hvilken fisk som befinner seg i vannet du skal fiske. De fleste hobbyfiskerne bruker som oftest å fiske i skogs- og fjellvann etter røye, ørret og abbor. Som jeg har nevnt i en tidligere post om isfiske, så holder det med et bor på ca 120mm der.
Hvis du skal fiske på havisen, vil nok 120mm bli litt i minste laget. Du bør nok da bevege deg mot isbor som kommer opp mot 200mm i diameter da. Som regel så trenger ikke havfiskerne å gå så langt, og det er derfor ikke så viktig om isboret er litt tungt.
Er du imidlertid en som fisker i alle mulige omgivelser, og bare vil ha ett bor, er nok en mellomting å foretrekke. Isbor på 150mm kan du bruke til nesten hva som helst. Skulle det imidlertid vise seg at du er på en plass der fisken er større enn du klarer å få opp gjennom hullet, kan du bore et såkalt Mikke Mus hull. Da borer du tre hull i en trekant og slår ut veggene i mellom etterpå. Det er selvfølgelig tyngre å bore tre hull enn bare ett, men det fungerer.

Det beste er nok å ha et isbor til hver anledning, men det er ikke alle som har råd eller interesse nok til det. Har man et isbor til storfisken, et til mindre fisk og et bor til agnfisk, bør man være veldig godt forspent.

Jeg skal helt til slutt ta for meg noen isbor og deres styrker og svakheter. Du vil kanskje savne noen typer, men det er meningsløst for meg å nevne isbor som jeg ikke har testet selv. Husk at prisene som er nevnt for isbor og deler kan variere en del.

UR Rantanen, Grønn (Rapala)
For å ta det beste først. Dette er rett og slett et helt suverent isbor. Boret har hel krone-skjær med en ypperlig stålkvalitet som nesten ikke trenger vedlikehold ved vanlig bruk. Isboret kommer i fire forskjellige størrelser, 115mm, 135mm, 155mm og 205mm. Maksimal istykkelse (lengden på hele isboret) er 113 cm, men du kan kjøpe en forlenger som gir deg 30 cm ekstra å gå på. Forlengeren koster ca 300 kr. Det eneste minuset med UR Rantanen Grønn er håndtakene. De kan være litt små og glatte, men alt i alt er dette det beste isboret jeg har prøvd.

Pris UR Rantanen, Grønn: ca 1400 kr.

UR Rantanen, Rød (Rapala)

Hvis du synes at 1400 kroner var litt dyrt for et isbor, har den samme produsenten laget en økonomiutgave. Det er i grunnen akkurat det samme boret, men det er brukt en litt dårligere stålkvalitet på kronen. Det gjør at det sløves mer enn storebroren ved vanlig bruk. Ellers er dette også et utrolig bra isbor. Det leveres bare i 115mm og 155mm.

Pris UR Rantanen, Rød: ca 1000 kr.

Mora Lazer II

Dette er et isbor med teleskopisk innebygd forlenger. Det er en veldig praktisk og god løsning. Det eneste ankepunktet er at du har en løs skrue som du lett kan miste, og da er boret faktisk ubrukelig. Boret er utstyrt med løse kniver av den krumme sorten. Knivene er laget av svensk spesialstål og fungerer veldig bra. Maksimal istykkelse med den innebygde forlengeren er 151 cm. Boret leveres i to størrelser, 130 og 150 mm.

Pris Mora Lazer II: ca 1000 kr.

Mora Ice Easy

Økonomiboret. Dette er en ny, forbedret utgave av det klassiske Mora isboret. Jeg har ikke testet den nye utgaven selv. Det har blitt utstyrt med den samme innebygde forlengeren som de andre Mora modellene, mens den tidligere hadde et kneledd som kunne skape mange problemer. Dette boret er et eksempel på et isbor som har rette løse kniver, noe som gjør at det kan bli veldig ustabilt under selve boringen. Maksimal istykkelse er 91 cm, men du kan få kjøpt en ekstra forlenger som gir deg 35 cm ekstra. Ice Easy leveres i 125mm, 150mm og 200mm. Hvis du skal ha et bor som skal stå på hytta for de få turene du tar deg i påsken er kanskje dette boret noe for deg.

Pris Mora Ice Easy: ca 650 kr.

Det kan også nevnes at det finnes motoriserte isbor. Disse er som regel ikke noe å tenke på for den vanlige isfiskeren. De i alle fall alt for tunge for å dra med seg på tur, hvis man ikke har et kjøretøy. Prisen på motoriserte isbor ligger på 7000 kr og oppover.

Husk på at uansett hvilket isbor du kjøper så er det viktig å ta vare på det. Har du fisket i saltvann, er det lurt å skylle av det med ferskvann før du setter det fra deg hjemme. Det er også viktig å passe på at det faktisk er vann under der du borer. Treffer du rett i en stein under isen kan du ødelegge boret. Det er ikke noe morsomt når du er på fisketur langt unna sivilisasjonen uten isbor. Jeg har opplevd det, og det ble en utrolig kjedelig fisketur når man ikke kunne fiske...

Isfiske etter røye og ørret

-->

Tips for isfiske

Isfiske kan være noe av det mest spennende fisket. Forutsetningen er bare at du er klar for det som venter deg. For å få mest mulig ut av isfisketuren din, er det en del ting som er svært viktig å huske, noen ting som ikke er så viktig og andre ting som bare hjelper deg i meget spesielle situasjoner.

Klær

For å ta det viktigste først; sørg for at du ikke fryser! Det er ikke få som har fått ødelagt gleden med isfiske med å være for dårlig kledd. Midt på vinteren er det store, varme klær som gjelder. Dunjakker eller termodresser er utrolig bra. Du bør også tenke på å skaffe deg en flytedress. Flytedresser er som regel både vannavstøtende og vindtette i tillegg til at de er rimelig varme. Prisen på flytedresser er overkommelig, og de varer i mange år. Er det seint på våren og det er fare for overvann er vanntette klær, og ikke minst sko, et must.

Isbor

Hvis du skal på isfiske tur, er det lurt å huske å ta med seg et isbor. I dag kommer isbor i mange forskjellige størrelser og kvaliteter. For ørret og røye fiske er en diameter på 120mm nok, men du kan godt ha større. Bor med vinkling på skjærebladene er absolutt å foretrekke framfor de som er rette, fordi de skjærer bedre i isen. Husk på å skaffe deg et bor som har blader som kan skiftes når de begynner å bli sløve. Isbor får du for alt fra 500 kroner og opp til 1500 kroner.

Husk noe å sitte på

Å ha noe å sitte på kan være forskjellen på en vellykket tur og en der du må dra hjem nesten med en gang. Her finnes det mange alternativer. Stolsekker som er gode å bære kan være en lur ting å investere i. Det finnes også isfiske kasser som du kan sitte på. Disse er veldig nyttige, fordi du kan ha utstyret ditt i dem og de har som regel et hull på fronten som du kan legge fisken rett inn i etter at du har fått den opp. En isfiske kasse kan du enkelt lage deg selv av en plastkasse hvis du ikke vil kjøpe den. Det mest vanlige er å ta med seg et liggeunderlag, dyreskinn eller lignende. For kikkefiske er det glimrende. Da kan du ligge tørt på magen å se ned i hullet. For min egen del bruker jeg å ta med både isfiske kasse og reinskinn nå jeg drar på tur. Husk også ispigger og tau hvis uhellet skulle være ute. Isøse er også en ting du bør vurdere å skaffe deg. Det er temmelig kaldt å tømme hullet for is med hendene.

Isfiske sesongen begynner så snart isen har lagt seg. Den må selvfølgelig være tykk nok til å tåle vekten din. Is på 15 cm eller mer er som regel tykk nok hvis det ikke er stavis. Denne er noe mer usikker en annen is fordi det er mye luft i isen. Hvis du er usikker, er det lurt å borre hull på vei ut for å sjekke tykkelsen. Gjør det gjerne ofte for å være på den sikre siden.

Ørreten er en fisk som står mye i ro på bunnen om vinteren. Den beste tiden for isfiske etter ørret er derfor rett etter at isen har lagt seg, og når vannet begynner å bli varmere igjen i mars en gang. Røya er derimot mer aktiv. Den jager mat gjennom hele vinteren.

Gode isfiske plasser

Det er en stor fordel om du kjenner vannet eller elva du skal fiske i før du går utpå og begynner å borre. Gode fiskeplasser kan være grunner, bratte skrenter, vegetasjonskanter og plasser der det er litt strøm.

Hvis du ikke kjenner stedet du skal isfiske på, er saken litt verre. Et godt råd da er å se etter gamle hull og prøve i nærheten av dem. Hvis du er ekstra heldig kan du finne blodflekker i snøen ved siden av et gammelt hull.

Odder, viker og smale sund er plasser som fisken liker seg også på vinteren. Innos og utos er også bra. Her må du likevel være veldig forsiktig, det kan fort være tynn is i nærheten av rennende vann

.

Et hint på hvordan det ser ut under isen kan du finne ved å se på hvordan terrenget rundt vannet er. Er det bratt ned til vannet, er det som regel dypt. Er det flatt land inn mot vannet, er det store muligheter for at det er grunt. Vær forsiktig med å borre på slike grunne plasser. Du kan fort borre rett i bunnen og ødelegge bladene på boret ditt.

Agn

De mest vanlige agnene til isfiske er maggot, fjærmygglarver og mark, der maggot kanskje er aller mest brukt. Fordelen med maggot kontra fjærmygglarver er at maggoten holder seg mye lengre og trenger derfor ikke å byttes så ofte. Når du skal feste en maggot på kroken finner du den siden av maggoten som er tykkest. Det er den siden med to prikker på. Du stikker kroken mellom disse to prikkene for å unngå å punktere maggoten. Andre typer agn som er mye brukt er rekehaler, akkar og mort. Det finnes også kunstige agn av alle typer. De er tilsatt luktstoffer og har den fordelen at de kan lagres tilnærmet uendelig.

Røyeblink

Sølvfarget røyeblink med røde og grønne detaljer

Den vanligste metoden for isfiske er med røyeblink og maggot. Det er kanskje også den enkleste. Det du trenger er en pilkestikke, en røyeblink, en krok(helst flere) og en boks maggot. Maggot får du kjøpt i de fleste sportsforretninger, og de kommer ofte i både hvit og rød farge. Snøret du bruker bør ligge fra 0.20mm til 0.30mm i tykkelse. For røyefiske er det ofte lurt å ha en blink med noe rødt i. Selve fisket foregår ved at du slipper blinken ned til bunnen, drar den opp ca 10 cm, og begynner fiskingen. Du fisker deg opp i vannet til du er rett under islokket. Det kan ofte være lurt å la blinken dunke et par ganger i bunnen slik at en del av sanden blir virvlet opp. Dette kan gjøre fisk nysgjerrig, selv om den er på ganske god avstand. Røyeblinken kan også brukes til ørretfiske. Det kan da være lurt å bruke en litt mindre skje.

Mormyshka

Tre forskjellige mormyshka varianter

Mange har funnet ut hvis røyeblinken ikke fungerer under isfiske, så er mormyshkaen et dødelig alternativ. En mormyshka er et lite kunstig agn som opprinnelig kommer fra Russland. Det er som regel laget av metallet wolfram. Du bør ha en såkalt mormyshka pilkestikke til dette fisket. En mormyshka pilkestikke er lettere enn en vanlig pilkestikke, og er utstyrt med en følsom nappindikator i tuppen. Til mormyshka-fiske bruker du også et snøre med mindre diameter. Mormyshkaene agnes med maggot, fjærmygglarver eller rekehaler. Du fisker mormyshkaen ved å senke den til bunnen og fiske deg oppover gjennom vannlagene. Det kan være lurt å legge inn noen stopp på veien opp. Ofte så er det når du stopper at fisken hugger. Gode fiskedyp er alt fra en meter til fem-seks meter. Mormyshkaen kan brukes for fiske på de fleste fiske arter, og kan være dødelig effektiv hvis fisken er selektiv og ikke tar noe annet.

Pimpel

Pimpel for isfiske

Pimpel er en slags tykk sluk, og er et veldig vanlig redskap for isfiske. I den nedre enden av den er det en krok, enten en trippel eller en enkel. Krokene på en pimpel er som regel litt spesielle. De kalles for lyskroker og har et slags lysende farget materiale rundt stammen av kroken. Pimpelen fiskes også, som blinken, ved at du først virvler opp litt mudder på bunnen. Deretter fisker du deg opp gjennom vannlagene. Du kan med fordel legge inn noen stopp i fiskingen. Jeg bruker alltid å agne pimpelen med maggot, en rekebit eller en liten bit av en mark.

Balansepilk

Balansepilk fra Rapala

Balansepilken er ment å skulle imitere en byttefisk. Den har krok i begge endene og som regel en trippel krok i buken. Balansepilkene finnes i mange forskjellige størrelser og farger. Det er ofte lurt å bruke store når du vet det er stor fisk i nærheten og noe mindre når du ikke tror det er så mye stor fisk der du fisker. På farge fronten kan du egentlig gå to veier. Den ene er å velge fager som minner om noe som er i vannet, den andre å velge sterke farger som tiltrekker seg fisken. Hvis du vet hva som fungerte i vannet på sommeren, kan det være lurt å prøve noen av de samme fargene på isfiske. Fisken spiser tross alt det samme sommer som vinter.

Isfiske med balansepilk passer godt for alle dybder fra to-tre meter og opp mot tjue meter. Du starter fisket her også med å slippe pilken ned til bunnen. La den dunke i bunnen litt for å virvle opp mudder, for så å heve den litt over bunnen. Her gir du den noen bestemte rykk. Det er viktig å hele tiden være oppmerksom. Fisken kan ta når som helst. Hvis du ikke merker noe fisker du av vannlagene helt opp til islokket. Vær oppmerksom på at når fisken tar en balanse, så tar den som regel hardt.

Foring av hullet

Et triks for å lokke fisken til hullet ditt er å fore det med ostemasse og noen rekebiter. Du bør gi hullet litt tid etter at du har foret det før du begynner å fiske. Jeg bruker Cottage Cheese. Når du kommer tilbake til hullet etter en stund står det ofte fisk og venter på at det skal komme flere godbiter dalende fra oven.

Det finnes mange flere redskaper å isfiske med. I denne omgang begranser jeg meg til de jeg har skrevet om her, siden de er de mest vanlige. Husk at det ikke er noe som hindrer deg i å eksperimentere med de forskjellige isfiske metodene. Kombinasjoner av redskaper kan ofte fungere, for eksempel mormyshka under en røyeblink. Det er opp til deg å finne ut hva som fungerer på den plassen du fisker.

Lykke til!

Isfiske

Isfiskets gleder

Når vi leser oktober på kalenderen, betyr det at vinteren ikke er langt unna. Den mørke årstiden. Årstiden der de fleste helst bare vil sitte inne i sofaen med noe varmt i koppen og en god bok. Dette gjelder imidlertid ikke alle. Det finnes noen ivrige sjeler som trosser kulde, snø, is og alt annet som måtte møte dem. Jeg snakker selvfølgelig om de ivrigste isfiskerne.

Så snart isen er tykk nok til å holde en mann, lister de seg utpå for å se om det er noe liv under isen. Som regel drasser de med seg masse fiskeutstyr, agn, mat, kaffe, bor og, det viktigste av alt, noe å sitte på. På den tidlige vinteren er det nemlig ofte blåis, og det er lett å få frostskader i baken hvis man ikke har noe som isolerer mot underlaget.

Med kalde hender, som er mer klønete i kulden enn de kan huske at de var for et år siden, prøver de fortvilt å tre noen maggoter på kroken. Maggoten prøver å vri seg unna. Den vil vel ikke sitte fast på en krok å bli senket ned i iskaldt vann. Det tar sin tid, men til slutt er det isfiskeren som står igjen som vinner. Ovenfor kroken med maggot har de 10-20 cm med fortom. I den andre enden av den henger røyeblinken. De har valgt ut den blinken som de virkelig tror vil lokke til seg mest fisk. Dette er ikke en tilfeldig avgjørelse. Mange ganger gjennom sommeren har isfiskerne tenkt ut hvilken blink de skal bruke til vinteren.

I times vis kan de bare ligge på isen kikke ned i et, som regel, svart hull. De trenger ikke se noe. De bare lever i håpet og vissheten om at det er noe der nede. Kanskje noe stort. Noe større enn de har sett tidligere. Isfiskere er drømmere, men en og annen gang slår drømmene til. De kjenner at snøret strammer seg. Det er dette de har ventet på i alle disse iskalde timene. Tuppen på pilkestikka bøyer seg. Det er noe i den andre enden av snøret. Overraskelsen lammer dem et lite øyeblikk. Plutselig husker de hvordan det var dette fungerte, man skulle jo prøve å få fisken opp nå. En hard kamp utspiller seg mellom en halvrusten isfisker og en fisk som bare vet en ting; den vil ikke opp i det hullet. Ofte er isfiskerne litt i overkant forsiktige med å dra inn fisken på årets første tur. De tenker ennå på alle de som slapp unna under sommerens fluefiske med syltynn fortom.

Etter en kamp som varer lengre enn den egentlig skulle, ligger den der. Årets første fisk på isen! Isfiskerne glemmer alt om de timene de lå der, blåfrossen og hutrende, uten at noe som helst skjedde. Det var verdt hvert eneste sekund med kulde og kjedsomhet. Etter noen timer til med kikking ned i et svart hull innhenter virkeligheten dem imidlertid igjen. De begynner å kjede seg igjen. Begynner å tenke på en sofakrok, noe varmt i koppen og en god bok. De rusler hjem igjen. Med en fisk i hånden.